Deberitz-teleskopet

Endelig vil det såkalte Deberitz-teleskopet komme til heder og verdighet igjen. I en egen observatoriebygning på Harestua, fem mil nord for Oslo, skal
publikum få glede av teleskopet med 35 cm åpning.

Tekst: Trond Erik Hillestad – Astronomi 3/2014

Instrumentet er en gave fra foreningens mangeårige medlem Carsten Deberitz, som testamenterte det til Norsk Astronomisk Selskap før sin død i 2006. Det er snakk om et 14 tommers datastyrt teleskop av Schmidt Cassegraintypen, som fungerer godt til både visuell og fotografisk bruk. Etter Carstens død var det hele tiden et ønske at teleskopet skulle komme foreningen til gode, men i mangel på en god plassering har det ikke blitt utnyttet så godt som ønsket. Et 35 cm teleskop er jo ikke noe man lett tar under armen og stiller på publikumstreff med.

Nå ser det endelig ut til at teleskopet skal få fast plass i et dedikert observatoriebygg.

Dette planlegges oppført ved Solobservatoriet på Harestua, som trolig har de beste forholdene man kan oppleve innenfor fem mils radius fra hovedstadens lysflom. Dessuten har stedet forlengst opparbeidet seg et stort årlig besøk av astronomiinteresserte mennesker – både skoleklasser, trofaste NAS-medlemmer og andre. NAS-styret var på befaring på byggestedet i mars og er nå i ferd med å innhente nødvendige bygge-tillatelser. For den som er kjent på Solobservatoriet, er byggestedet nær det gamle radioteleskopet (se bilde) og altså et stykke bak boligbrakkene. Det er nær det høyeste punktet i terrenget og nærliggende granskog skjermer godt mot strølys.

Utsikten er likevel fin, særlig sørover. Planen er å bygge en 2,5 x 2,5 meters åttekantet platting. Det skal kjøpes inn en prefabrikkert kuppel med 2,2 meters diameter. På området står det fra før en liten bu, som er tenkt å bli kontrollrom.

Brukes visuelt og fotografisk
Vi spør leder i Norsk Astronomisk Selskap, Tor E. Aslesen, om hvordan teleskopet tenkes brukt: – Det viktigste er en viss tilgjengelighet for allmennheten, opplyser Tor. – For eksempel skal skoleklasser kunne besøke observatoriet på dagtid eller natt. Dette vil skje i samarbeid med Turid Næss fra Tycho Brahe-instituttet. Hun er daglig leder ved Solobservatoriet og tar allerede imot skoleklasser. Han minner om astronomi er en del av pensum både i ungdomsskolen og i 1. klasse fysikk videregående. – En annen tanke er at vi skal være online. Det skal være mulig å fjernstyre observatoriet over internett, med litt tilsyn innimellom for å fjerne snø osv. – Vi vet at det finnes slike systemer mange andre steder i verden. Her har Arne Danielsen, Runar Sandnes og Hans K. Aspenberg allerede utført et arbeid, mens Tore Furuheim blir med på installeringen. Rent teknisk er løsningen egentlig på plass. – Vi ønsker å tilrettelegge for at folk kan se de astronomiske objektene enten i okularet, eller overført til en skjerm. Etter hvert er tanken at publikum skal kunne bestille fotografier tatt gjennom teleskopet.

Vil øke antallet bruksdager
Selv om Harestua allerede har et godt belegg med skoleklasser (samt helgeturene til NAS og Oslo Amatørastronomers Forening), er det ikke til å stikke under stol at det norske været kan være til hinder. NAS-leder Tor Aslesen har tidligere hatt arbeid på solteleskopet og har visse erfaringer: – På Harestua har du kanskje 100 dager i året som er brukbare med solteleskopet og 1-2 som virkelig kan gi kvalitetsdata. Jeg vil tro at noe liknende vil gjelde for nattlige observasjoner. Ved å fjernstyre observatoriet kan de gode nettene utnyttes bedre, sier Tor. Han jobber også for å få til et samarbeid med Naturhistorisk museum for å sette opp et såkalt all sky-kamera, altså et vidvinklet, automatisert kamera som skal avbilde sterke ildkuler. Et slikt kamera vil uansett være nødvendig for å vurdere værforholdene, når observatoriet fjernstyres.

Foreløpig budsjett

Observatoriet ventes å koste ca. 90 000 kroner. Av disse vil kuppelen, komplett med motorstyring (følgestyring av domen + motorstyring av slisse i domen), utgjøre noe over 64 000 kroner.

De 90 000 tenkes inndekket på tre måter:

• 30 000 kroner i startkapital (for å kunne igangsette bygging av platting og bestilling av dome), vil bli dekket av loddsalget fra den nylig avholdte Teleskopets dag, ved noe donasjon av styrehonorar fra NAS-styrets medlemmer, samt ved søknad til Westinfondet.
• Salg av «folkeaksjer» pålydende kroner 1000 for å dekke de neste 30 000 (eller mer).
• NAS skaffer sponsorer for de siste 30 000. Alle kjøpere av folkeaksjer, samt andre bidragsytere, vil få navnet sitt inngravert på et messingskilt på observatoriet. Ut fra dette budsjettet vil ikke NAS’ økonomi belastes for byggeprosjektet. Styret vil dermed følge prinsippet om at prosjekter i NAS-regi skal gå i null.

Mange sponsorer

Hovedårsaken til at prosjektet kan bli en realitet, er Carsten Deberitz’ donasjon av teleskop med tilhørende utstyr. I tillegg vil flere bidra med lån/donasjon av utstyr, samt annet ekspertise. NAS har allerede mottatt en såkalt wedge (kile til teleskopmonteringen) fra Rolf Sveinhaug, mens Hans K. Aspenberg har sjekket ut elektronikken og alt tilbehøret.