Kometer: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
===Stacking av kometer=== | ===Stacking av kometer=== | ||
Kometer er solsystemobjekter, men arbeidsflyten har mye mer til felles med deepsky-imaging enn imaging av sol, måne og planeter. | Kometer er solsystemobjekter, men arbeidsflyten har mye mer til felles med deepsky-imaging enn imaging av sol, måne og planeter. Eksponeringstiden er kortere enn for de fleste andre deepsky-objekter, siden kometer kan synlig endre form over 1-2 timer. [[Fil:12ponsbrooks.png|miniatyr|Komet 12/Pons-Brooks. Foto: Jan Erik Vallestad.]] | ||
Metoden til Hubl er formulert før det fantes verktøy for effektiv separasjon av stjerner og nebulosity fra lightframes. | * I sin enkleste form kan man stacke kometen i feks DeepSkyStacker ved å merke av kometkjernen i hver light-frame og linjere opp disse. Da får man en skarp komet, men lange spor av stjerner. | ||
*En mer avansert fremgangsmåte som gir skarpe stjerner ("starfreeze") er skissert av Bernhard Hubl og kan lastes ned [http://www.astrophoton.com/tips/comet_images.pdf her]. Denne metoden krever et monokamera med filterhjul. Banedata for kometer kan [https://www.astronomi.no/wp-content/uploads/2024/03/Hvordan_legge_til_kometer_i_Stellarium.pdf importeres til Stellarium] så man slipper å manuelt regne ut vinkelfarten, denne er oppgitt når man klikker på kometen. | |||
* Metoden til Hubl er formulert før det fantes verktøy for effektiv separasjon av stjerner og nebulosity fra lightframes. Slike metoder kan brukes for å enklere stacke stjernene og kometen hver for seg. En oppskrift på kometprosessering i Pixinsight kan lastes ned <span class="newwin">[https://www.astronomi.no/wp-content/uploads/2024/02/Kometprosessering-JanErikVallestad.pdf her] .</span> | |||
Siste sideversjon per 7. mar. 2024 kl. 20:01
Stacking av kometer
Kometer er solsystemobjekter, men arbeidsflyten har mye mer til felles med deepsky-imaging enn imaging av sol, måne og planeter. Eksponeringstiden er kortere enn for de fleste andre deepsky-objekter, siden kometer kan synlig endre form over 1-2 timer.
- I sin enkleste form kan man stacke kometen i feks DeepSkyStacker ved å merke av kometkjernen i hver light-frame og linjere opp disse. Da får man en skarp komet, men lange spor av stjerner.
- En mer avansert fremgangsmåte som gir skarpe stjerner ("starfreeze") er skissert av Bernhard Hubl og kan lastes ned her. Denne metoden krever et monokamera med filterhjul. Banedata for kometer kan importeres til Stellarium så man slipper å manuelt regne ut vinkelfarten, denne er oppgitt når man klikker på kometen.
- Metoden til Hubl er formulert før det fantes verktøy for effektiv separasjon av stjerner og nebulosity fra lightframes. Slike metoder kan brukes for å enklere stacke stjernene og kometen hver for seg. En oppskrift på kometprosessering i Pixinsight kan lastes ned her .