astrofoto

Astronomi nr. 2 – 2023

Alle skal nå ha fått Astronomi nr. 2. Denne gangen har vi mange spennende nyheter fra Solsystemet. I tillegg har vi ny layout på sidene med Kalender og oversikt over planetene, så vi håper det blir bedre og mer oversiktlig nå. I tillegg har vi de faste spaltene med blant annet artikkel om stjernebildet Kassiopeia, og artikkel om astronomi i den islamske gullalderen.

Oversikt over innholdet:

  • Skal utforske Jupiters ismåner. JUICE ble skutt opp i april.
  • Jupiters nye måner. Det oppdages stadig nye måner i Solsystemet.
  • Nordlys i solsystemet. Gult og livsfarlig nordlys i nabolaget.
  • Hva skjer i en nova.
  • Jakten på de gjemte galaksene. Norske astrofysikere vil gi oss et tredimensjonalt
    kart verden aldri har sett før.
  • Astrofoto: Del 2: Enkel bildebehandling av astrofoto
  • Hjelp Gaia med å analysere data. Du kan hjelpe til med å klassifisere variable lyskilder
  • Observert. Flere bilder av kometen E3 (ZTF)

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Fargelegg universet!
  • Historisk: Astronomi og astrologi i den islamske gullalderen
  • Stjernekart: august
  • Solsystemet i sommer
  • Stjernebilder: Kassiopeia
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Astronomi nr. 1 – 2023

Denne gangen har vi mye spennende nytt fra universet, som vanlig. Les om de største stjernene og de største linsene som fins. I tillegg kan dere lese om teleskopet i Irland, som en gang var det største i verden, og om hvordan Krabbetåken fikk navnet sitt. Folk som er nybegynnere innen astrofotografering får også mange gode råd i dette bladet.

Oversikt over innholdet:

  • Hva stjernene er lagd av. Det er ikke slik alle først trodde.
  • Den største stjernen vi kjenner. Sola blir forsvinnende liten i forhold.
  • Som natt og dag. Forskjellen på å være dagastronom og nattastronom.
  • Et forvrengt univers. Gravitasjonslinser kan gi ny innsikt om universet.
  • Jakten på de gjemte galaksene. Norske astrofysikere vil gi oss et tredimensjonalt
    kart verden aldri har sett før.

Faste spalter

  • Astronytt
  • Barnas univers: Svarte hull
  • Historisk: The Leviathan of Parsonstown
  • Stjernekart: mars
  • Solsystemet i vår
  • Stjernebilder: Kusken
  • Astrofoto: Del 1: Enkel bildebehandling av astrofoto
  • Astrogalleri
  • Rapport
  • Astromiks

Komet C/2021 A1 Leonard

Erik Sundheim, amatørastronom

Kometen «C/2021 A1 Leonard» kan bli en fin komet å se visuelt utover i 2021. Tredje desember er den i nær sammenstilling med kulehopen Messier 3. Utover mot 12. desember blir den stadig sterkere! Se mot øst tidlig på morrakvisten i 5-6-7 tiden!

Komet «C/2021 A1 Leonard»
Banen til komet «C/2021 A1 Leonard», kometikonene er tidlig på morgenen. Illustrasjon Erik Sundheim

Komet Leonard ble oppdaget av Greg Leonard på Mount Lemmon Observatory i USA den 3. januar 2021.

Nylige bilder viser allerede en anstendig koma og hale. Mange spekulerer med stor entusiasme og interesse i at vi får se kometen Leonard visuelt synlig i desember.

På to uker har visuell magnitude økt fra 11,5 til 10(4.nov).

11. desember er det forventet mag. 5.

Dens koma har økt i vinkelstørrelse fra 4′ til 9′ etter å ha utviklet en sterk ytre glorie med intens grønn farge, og halen har vokst fra 5′ til 16′ i lengde.

De beste utsiktene til å se kometen Leonard i Norge vil være om morgenen(5-6-7tiden) fra nå og frem til 12. desember når den blir for lav til å observere.

12.desember er den nærmest jorden, knapt 35 millioner kilometer (0.2333908AU)

Wikipedia definerer en komet som et mindre himmellegeme som kretser rundt en stjerne. Når den befinner seg tilstrekkelig nær stjernen, fremtrer en synlig koma (atmosfære) eller en hale som først og fremst skyldes påvirkningen fra stjernens stråling på kometkjernen. Kometkjerner er svakt sammenholdte samlinger av is, støv og mindre steinpartikler, og varierer i størrelse fra ca. 100 meter til 30 km.

Kometen fotografert 2021-11-28 06:00 13x60s xRVB (totalt 39 min),
kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/C/2021_A1_(Leonard)

Astronomi nr. 1 – 2021

I bladet kan du blant annet lese om den norske radaren RIMFAX som lander på Mars 18. februar, norsk forskning på bakgrunnsstrålingen, astrofoto på lavbudsjett og avstandsbestemmelser i Universet. Fra og med dette nummeret har vi også flere nye spalter.

Bladet er nå i salg i Narvesen. Du kan også melde deg inn her for å abonnere på bladet. Medlemmer har også tilgang til digitalutgaven her.

Her er en oversikt over innholdet:

  • Norge på full fart til Mars. En norsk radar er med på Mars Perseverance, som lander på Mars 18. februar.
  • Proxima Centauri: Utbrudd på Proxima Centauri kan hindre liv i å utvikle seg på planeter i bane rundt den.
  • Norske astrofysikere i verdenseliten. Les om hvordan man analyserer data fra Planck-satellitten.
  • Gravøl for Arecibo. Det som en gang var verdens største teleskop ble ødelagt.
  • Den kosmiske avstandsstigen. Hvordan regner man ut avstander i Universet?
  • Ny metode for å måle avstander i Universet.
  • Den fjerneste galaksen.
  • Krise i kosmologien? Beregninger av Hubble-konstanter stemmer ikke overens.
  • Den fjerneste galaksen ble til bare 400 millioner år etter big bang.
  • Astronomi 50 år. Astronomi-bladet har vært utgitt i 50 år med forskjellige navn og utseende.
  • Astrofoto på lavbudsjett. Lær å ta bilde med astrotracker.
Lær enkel astrofotografering. Foto: Magnar Fjørtoft

Faste spalter:

  • Ny spalte: Astromiks
  • Stjernebilde: Orion
  • Stjernehimmelen fra februar til mai
  • Astronytt
  • Rapport
  • Astrogalleri

Neste nummer:

Nr. 2 kommer i mai. Det blir et temanummer om Sola.