Tekst og historisk forskning: Bjørn Ragnvald Pettersen
Institutt for matematiske realfag og teknologi, UMB.
Selv om det ble utført astronomisk forskning i Norge også på 1700-tallet, fikk astronomien et godt løft ved opprettelsen av landets første universitet på starten av 1800-tallet.
Christopher Hansteen (1784-1873) • Var i nesten 50 år ansvarlig for den norske Almanakken. • Var den første som beregnet det nøyaktige tidspunktet for slaget på Stiklestad i 1030. • Etablerte universitetets astronomiske observatorium, ledet Norges geografiske oppmåling og la det faglige grunnlaget for opprettelsen av Meteorologisk Institutt og Justervesenet. • På Månen er krateret Hansteen og fjellet Mons Hansteen oppkalt etter ham.
Universitetet i Oslo feirer sitt 200 års jubileum i 2011. Det kongelige Frederiks universitet i Christiania ble til ved et dekret datert 2. september 1811 av Frederik 6., konge av Danmark og Norge. Organisasjonsplanen ble godkjent av kongen den 24. mars 1812. De seks første professorene (i filosofi, klassiske språk, teologi, matematikk, naturhistorie og samfunnsfag) ble ansatt og undervisningen kom i gang sommeren 1813 i leide lokaler. Studieplanen brøt med det som var vanlig ved etablerte universiteter i Europa og kopierte modellen for universitetet i København. Det første studieåret ved det norske universitetet skulle være almendannende og ble avsluttet med examen philosophicum (ofte kalt annen-eksamen; opptaksprøven examen artium var den første eksamen studentene måtte bestå). Ex.phil. var en flerfaglig prøve i matematikk, flere naturvitenskapelige fag, filosofi, religion, klassiske språk og historie. Deretter kunne man velge et fagstudium å fordype seg i til embetseksamen, for eksempel i teologi, jus, medisin eller filologi.
I løpet av 1813 ble det utpekt lektorer i noen fag, bl.a. Christopher Hansteen i anvendt matematikk og Jac. Keyser i fysikk. De fikk stipender for å forberede seg til stillingene ved studier i utlandet. Hansteen tilbrakte et år i København og fortsatte sine undersøkelser av jordens magnetfelt. Han skulle tiltre i Christiania året etter, men på grunn av Napoleonskrigen (der Danmark-Norge tok Napoleons side) var England og Sverige våre fiender. Marinepatruljer og krigsskip fra begge land hindret skips-forbindelsene til Norge. Redusert norsk eksport medførte manglende pengeinntekter fra utlandet. Norge opplevde mangel på nødvendige importartikler og regulær persontrafikk opphørte. Hansteen skaffet seg en åpen båt på egenhånd. Sammen med andre nordmenn seilte han ulovlig fra Danmark til Norge i juli 1814. Etter flere viderverdigheter underveis kom de seg i løpet av noen døgn gjennom blokaden og ankom Christiania den 19.juli 1814.
Hansteen begynte umiddelbart å undervise førsteårsstudentene og foreleste i astronomi
utover høsten 1814. Dette fagvalget kan umiddelbart fremstå som litt underlig. Riktignok var astronomi en del av fagplanen til ex.phil., men Hansteen hadde aldri gjort forskning i astronomi. Etter sin oppvekst i Christiania mellom 1784 og 1802 dro han til København for å studere jus. Det studiet avbrøt han etter et par år. Pengelens måtte han ta seg arbeid. Han ble hovmester for en adelssønn som studerte ved Sorø Akademi. Det ga Hansteen anledning til videre studier i matematikk og fysikk. Deretter ble han adjunkt i matematikk ved latinskolen i Fredriksborg (Hillerød). Hansteen fortsatte å studere på egenhånd, og hadde omgang med flere professorer ved universitetet i København. Etter hvert ble han opptatt av magnetisme som fenomen, særlig påvirket av eksperimentene til fysikkprofessor Hans Christian Ørsted. Det førte til at han sammenstilte alle tilgjengelige
observasjoner av jordens magnetfelt og fremstilte moderne og historiske misvisningskart
som viste endringer over tid. Han studerte all tilgjengelig litteratur i København og ble tilhenger av forslaget om at jordkloden, i tillegg til en magnetisk nordpol i havet nord for Amerika og en sørpol i Sørishavet ved Antarktis, også skulle ha to andre magnetiske poler ved Brasil og i Sibir. Etter kontakt med professor Thomas Bugge skrev Hansteen en prisoppgave for Videnskabernes Selskab i København som han vant gullmedalje for
i 1812. I avhandlingen presenterte han alle observasjonene og en matematisk beskrivelse
av geomagnetisme som han brakte til overensstemmelse med observasjonene ved å anta en modell med to stavmagneter i jordens indre. Hansteen skrev sammendrag av de viktigste resultatene på tysk og fransk til fysikkprofessor Ørsted, som videreformidlet manuskriptene til redaktørene for Journal für Chemie und Physik og Journal de Physique, de Chemie, d’Histoire Naturelle et des Arts. Dermed ble Hansteens resultater
og synspunkter internasjonalt kjent. Det er på dette faglige grunnlaget at han ble
ansatt som lektor i anvendt matematikk ved det nye universitetet i Norge, i konkurranse med flere andre søkere. Siden han kunne starte sin forelesningsrekke i astronomi umiddelbart etter ankomsten til Christiania i 1814, kan man anta at dette var blitt avtalt
da han fikk stillingen året før. Hansteen har altså benyttet stipendiatåret 1813/14 til å sette seg inn i det pensum som ble undervist av professor Thomas Bugge ved universitetet i København. Han hadde imidlertid ingen astronomisk observasjonserfaring. I en artikkel mange tiår senere skrev Hansteen: “Saasom jeg ingen anden Anledning
havde havt til at faae Øvelse i den praktiske Deel af Astronomien, end at jeg een Gang havde observeret Solens Culmination i det gamle Passageinstrument paa det runde Taarn, var det mig vigtigt, at indhente denne”. Han fikk låne et kronometer og en sekstant av mineralogi-professor Jens Esmark. Den første oppgaven han satte seg var å bestemme korrekt soltid for Christiania ved å observere meridianpassasjer av sola fra
stuevinduet i leiligheten han bodde, altså tidspunktet da sola sto eksakt i sør. Et år senere
hadde han et observatorium ved Akershus festning og i de neste ti årene fikk han gjentatte
bevilgninger til å anskaffe bedre vitenskapelig utstyr fra utlandet. Den andre oppgaven han gikk løs på var å bestemme de geografiske koordinatene for Norges hovedstad, og derved plassere den unge nasjonen på verdenskartet. Selv om Hansteen fortsatte sin forskning i geomagnetisme hele livet, gikk store deler av hans tid med til astronomi. Det er derfor påkrevet å undersøke hva som påvirket ham til en slik faglig dreining i 1814. Den la grunnlaget for store investeringer i faget astronomi i de neste tiårene. Universitetets
første nybygg for forskning ble oppføringen av Observatoriet i 1830-33, med topp moderne utstyr innkjøpt fra utlandet. I 1841 ble det opprettet egen stilling som observator og i 1865 eget professorat i astronomi. Etter å ha søkt i håndskriftsamlingene i flere
arkiver i Norge, Danmark og Tyskland, har jeg samlet et kildemateriale som belyser utviklingen av astronomi i Norge i tiden omkring 1814. Det viser at Hansteen ikke var eneste aktør gjennom sin rolle som foreleser i faget. Sterke påvirkninger og hendelser utenfor universitetet skulle føre til at astronomifaget i de første tiårene fikk
en bestemt faglig profil. Bevisste holdninger til nasjonsbygging satte fokus på astronomiens
anvendelser og nytte for den unge nasjonen Norge, fremfor å vende seg mot astronomisk
utforskning av verdensrommet. Slike problemstillinger måtte vente til 1844.