3 år siden forholdene var like gunstige som i år
Svært mange av de stjerneskudd vi ser på himmelen er knyttet til stjerneskuddsvermer som er løsmateriale fra kjente eller forsvunne kometer. Retning og hastighet forteller astronomene som det er svermere eller «frie» meteorer som kommer inn i jordatmosfæren.
De fleste stjerneskudd kommer fra små steiner på størrelse med sandkorn som treffer atmosfæren høyt oppe med opptil flere titalls kilometer i sekundet. De kan dermed ha en bevegelsesenergi som overgår en jernbanevogn og mye av denne energien blir avgitt som lys når den bremses opp nedover i atmosfæren. Derfor vil disse små steinene lyse opp hver gang de treffer jordatmosfæren.
For å treffe med fragmenter på jordoverflaten må de være «langsomme» dvs ca 20 km/s og gå i oppløsning mindre enn 20 km fra overflaten omtrent.
Ingen av disse «vintersvermene» har medlemmer som passer en slik mulighet så her er det flotte stjerneskudd som er verdt vår oppmerksomhet.
Svermene får sitt navn etter stjernebildet som de synes å strømme ut fra. Dette er en perspektiveffekt akkurat som billys som nærmer oss fra det fjerne i mørket synes å komme fra et punkt på horisonten. Leonidene synes å komme fra stjernebildet Løven og geminidene ut fra stjernebildet Tvillingene(Gemini).
I år inntreffer de to største «vintersvermene» mens månen er ny og himmelen derfor er mørk nok for å se mange stjerneskudd. Det er 3 år siden det var så gunstige forhold for disse to meteorsvermene.
Leonidene i november
Leonidene svermen fra 1833
I nesten hele november, med maksimum rundt 17-18, kan man se stjerneskudd fra Leonidsvermen. I år har den sitt maksimum nær nymåne som inntreffer 18.november. Denne svermen er knyttet til den periodiske kometen 55P/Tempel-Tuttle som ble oppdaget i 1866 og som går rundt sola i en langstrakt bane på 33.3 år. Den har en bane som strekker seg fra Jordens til Uranus` bane omtrent. Når kometen er nærme sola og jorda krysser opphopninger av kometrestene kan vi få en meget aktiv meteorstorm slik det var i 1833, 1866,1966 og 2001. I år vil den komme med 10-20 stjerneskudd i timen på det meste, men overraskelser er fortsatt mulig. Men måneløse netter kan gjøre at vi får se mange av dem og kanskje en og annen kraftig ildkule eller bolide. Siden kometen er i sitt nærmeste til sola når restene treffer jorda er farten på småsteinene den har parkert i banen sin på opptil 71 km/s. Dette er nær maksimal fart et objekt kan ha på vei inn i jordatmosfæren. Det betyr også at de har korte lyssterke baner som brenner opp mange mil oppe i atmosfæren. Men det hender sterke ildkuler er å se fra den siden noen biter er vesentilig større enn små sandkorn.
https://www.space.com/34500-leonid-meteor-shower-guide.html
https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/leonids.html
Geminidene i desember
Geminidene er en stjerneskuddsverm som er aktiv store deler av desember hvert år. Den ble beskrevet først gang for 150 år siden og har størst aktivitet på 13. og 14.desember hvert år. Månen er ny 18.desember så forholdene skulle være omtrent like gode som for leonidene en måned før.
Det spesielle med denne meteorsvermen er at den knyttet til asteroiden 3200 Phaeton og opptrer når Jorda er nærmest banen til denne asteroiden. Denne asteroiden, som ble oppdaget så sent som i 1983, beveger seg innenfor Merkurs bane og ut til Marsbanen i løpet av 523 dager. Den har vært observert med utbrudd av støv fra overflaten som har lagt seg som en hale etter seg og den regnes sammen med noen få andre minikloder som en mellomting av asteroide og komet. Den har altså også lagt etter seg materiale som i dag utgjør Geminidesvermen her på Jorda. Den kan ha opptil 120 stjerneskudd i timen, men det er under de gunstigste observasjonsforhold som klarvær og utstrålingspunktet høyt over horisonten. Det skjer etter midnatt når Løven står høyest på himmelen. Farten er om lag 35 km/s og de er ikke assosiert med direkte nedfall av meteoritter siden disse må vanligvis ha fart mindre eller lik 20 km/s.
https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/geminids.html
