Blogg

Måneformørkelse 28.september 2015                                     Foto: Tor E Aslesen

På morgensiden 21. januar vil Norge, fra Lindesnes til Ny Ålesund kunne være vitne til en total måneformørkelse fra start til slutt. Månen er samtidig nær sitt jordnære punkt i sin månedlige bane rundt Jorda. Måneskiven blir da ekstra stor og dermed mer lyssterk enn gjennomsnitt ved fullmåne. En total måneformørkelse inntreffer når Sola, Jorda og Månen ligger på linje med Jorda i mellom. Jordas helskygge vil da treffe månen og en formørkelse vil være synlig fra omtrent halve jordkloden.

Les mer »Supermåneformørkelse 21. januar 2019

Utdanningsdirektoratet foreslår helt å fjerne astronomi fra læreplanene for naturfag på ungdomskolen og videregående – inkludert læren om Universet, som er det mest populære enkeltemnet blant alle naturfagene.

Er du uenig, må du gi dem beskjed innen 14. november!

Les mer »Fagfornyelse uten astronomi

To flotte meteorsvermer i november og desember og en «julekomet»!

Komet 46P / Wirtanen Årets «julekomet»?

Yasushi Aoshima fra Ishikawa, Japan, tok dette bildet ved hjelp av et 12-tommers teleskop i oktober før den ble synlig for øyet. Det viser kometen er grønn «atmosfære». Den grønne fargen kommer fra diatomisk karbon (C2) – et stoff som er vanlig i rundt kometer og som lyser grønt i.

Den 16. desember, kommer den kilometerstore ballen av skitten is innenfor 11,5 millioner km fra jorda – noe som gjør den til en av de ti nærmeste nærmer seg kometer de siste tiår. Kometen 46P / Wirtanen vil trolig bli synlig i flere uker i løpet av desember og juletiden. P står for periodisk komet som dermed går i en lukket bane rundt sola. Den er altså ingen «omstreifer» som mange andre kometer vi kjenner og banen er kjent og noe treff av Jorda eller andre himmellegemer er utelukket.

Les mer »«Julekomet» 46P/Wirtanen, Leonidene og Geminidene i november/desember

Hver høst siden 2005 har Jan-Erik Ovaldsen utgitt en astronomisk håndbok og almanakk kalt Himmelkalenderen. Boka er på 224 sider og inneholder, i tillegg til selve kalenderen, en gjennomillustrert håndbokdel på rundt 140 sider.

Himmelkalenderen 2019

– Himmelkalenderen er ment for alle med en liten eller stor interesse for stjernehimmelen og verdensrommet. Den er i lommeformat og hendig både som kalender/filofax og astronomisk «minileksikon». Boka har selvsagt også oversikter over årets mest spennende himmelbegivenheter, forteller Ovaldsen.

Boka er til salgs kun via forfatterens hjemmeside.

Forsiden til nr. 4/2018

Denne ene utgaven kan for første gang i historien lastes ned som en PDF – helt gratis.

I nr. 4 kan du lese om mulig­heter for liv i andre univers, Mars-støvstormen som kanskje har tatt livet av kjøretøyet Opportunity, et bane­brytende funn rundt nøytrinoer, et tankesprang på hvordan det ville være å lande på en pulsar, og mye annet. 

Vi har også valgt å legge ut de komplette årgangene fra 2010 til og med 2016. Du finner dem under «Astronomi/Bladet Astronomi» i toppmenyen. Hvis du vil søke i gjennom alle bladene etter noe spesielt, følg denne linken.

Les mer »Les Astronomi nr. 4/2018 gratis

Leonidene svermen fra 1833

Natten mellom 12. og 13.august vil svermen ha største aktivitet. Månen er ny den 11.august etter den partielle solformørkelsen og dermed blir himmelen mørkest mulig for årstiden. Sterke stjerneskudd som kalles ildkuler kan svermen også inneholde. Er natten mild så er det bare å være tålmodig! Det er ikke mange ganger i livet man får se en ildkule som vare bare noen sekunder, men som kan lyse opp terrenget om den er sterk nok!

Norsk meteornettverk observerte en ildkule fra Perseide 31.juli 2016 selv om maksimum kom 12.august  Den traff jordatmosfæren i 120 km høyde med 62 km/s og brant fort opp.

Perseidene er alle raske og de brenner opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke finne noen av dem nede på bakken. Det er også derfor de gir korte og lyssterke stjerneskudd!

Les mer »Perseidene 12.og 13.august uten måneskinn i år!

I august begynner nettene å bli mørkere i Sør-Norge selv om lyse netter og midnattsol holder seg lenger nordover i landet. Vi kan nå igjen forberede oss på nye astronomiske begivenheter på en stadig mørkere nattehimmel. Men først en partiell solformørkelse 11.august om formiddagen som er størst i arktiske strøk .

Partiell solformørkelse i Tromsø i 11- tiden 11.august (Foto:Stellarium)

Ikke se direkte på sola! Bruk godkjente formørkelsesbriller eller projeksjon av solbildet!Les mer »Partiell «arktisk», solformørkelse 11.august

Måneformørkelse 28.september 2015 kl 0410 (Foto: Tor E Aslesen)

En total måneformørkelse inntreffer slik at månen står opp formørket sett fra Sør Norge. Begivehetene er ikke synlige fra Tromsø eller Svalbard.

Mars står opp omlag en time etter månen som da er på formørket (Foto:Stellarium)

Den total formørkede månen står opp omlag 22 15 i Sør Norge

Når Mars står opp omlag 1 time seinere er  månen på veg ut av jordskyggen men den vil ikke være helt ute før et kvarte etter midnatt. Formørkelsen er den lengst på mange tiår.

Når Mars står i sør på sitt høyeste vil måneformørkelsen være over men de vil utgjøre et flott par på midnattshimmelen!Les mer »Total måneformørkelse og Mars klarest i sør og nærmest Jorda 27.-28.juli

This artist’s impression shows how the total solar eclipse of 2 July 2019 will appear from ESO’s La Silla Observatory in Chile. The sun will be quite low in the western sky and, if the skies are clear, several planets and bright stars should be also visible.

Den 2. juli 2019 kommer et av naturens mest imponerende fenomener til å være synlig fra ESOs La Silla-observatorium i Chile: en total solformørkelse. Da dette fenomenet er svært sjeldent – den neste solformørkelsen som er synlig fra La Silla vil inntreffe om 212 år – vil ESO organiserer en rekke observasjons- og formidlingsaktiviteter på stedet, slik at allmennheten kan oppleve denne spektakulære hendelsen. Billetter for å delta vil være tilgjengelig fra kl. 13:00 CEST/07:00 CLT fredag 13. juli 2018.

Den 2. juli 2019 vil Månen dekke Solen og snu dag til natt i en total solformørkelse som dekker en 150 km bredt bånd over Nord-Chile. Tusenvis av besøkende fra hele verden vil reise til regionen for å oppleve dette fenomenet med det vakre og dramatiske chilenske landskapet i bakgrunnen.

Solformørkelsen vil være synlig fra ESOs La Silla-observatorium i Chile, samme år som observatoriet feirer 50 års drift. For å feire denne unike sammenhengen, organiserer ESO et solformørkelsearrangement på La Silla-observatoriet på formørkelsesdagen. Ettersom formørkelsen vil inntreffe sent om ettermiddagen, vil resten av dagen bli viet til mange forskjellige aktiviteter, inkludert turer til La Silla-teleskopene, samtaler og workshoper. Hvorvidt formørkelsen vil være synlig vil være avhenge av værforhold, som ikke kan garanteres [1].

Les mer »Litt reklame fra ESO

Norsk astronomisk selskap arrangerte astronomikonferanse i forbindelse med 80 års jubileumet til selskapet.

25.februar 1938 er ble selskapet stiftet etter initiativ fra legendariske professor Svein Rosseland.

Nesten 80 deltakere hørte på interessante foredrag den 10.mars i Royal Garden hotell i Trondheim. Fredag 9.mars var det besøk på observatoriet til Trondheim astronomiske forening på Bratsberg utenfor byen. Observatoriet har to tre bygninger, ett for visuelle observasjoner, ett for fotoobservasjoner og en varmebrakke. Utsikten mot sørhorisonten er god og ikke altfor mye forstyrret av lys fra bebyggelsen.

Romfartsekspert Erik Tandberg som er æresmedlem i selskapet og æresgjest ved konferansen snakket i vel en time om historien om raketter fra tidligste tider i Kina til bemannede romferder nå og i framtida. Tandberg snakket levende uten manus eller andre hjelpemidler og høstet stor applaus for sitt foredrag.

Les mer »Vellykket jubileumskonferanse 9. til 11.mars i Trondheim