Mars er nærmest Jorda ca. hver 26 måned og i 2020 får vi i Norge et sjeldent gunstig gjensyn med Den røde planet.

Rett nok var planeten enda nærmere i 2018, men da sto den så langt sør på himmelen at det var nærmest håpløst å få gode observasjoner fra våre nordlige breddegrader. På sensommeren og høsten i 2020 vil Mars stå langt bedre til sett fra Norge.

Allerede nå kan du se Mars, men bare dersom du bor i de sørlige delene av landet. Ennå er den så langt unna at det er umulig å se detaljer på den lille planetskiven, men – oppfordring – ta gjerne et par observasjoner allerede i vår. Så ser du tydelig kontrasten med hvordan den vil fremstå fra sensommeren.

Mars står nærmest Jorda 6. oktober med en tilsynelatende diameter på 22,6» og lysstyrke -2,6, mens den står i motstilling til Sola (opposisjon) 13. oktober. Dette er godt synlig fra hele Norge inkl. Svalbard.

I Astronomi nr. 1/2020, som nå er i handelen i Narvesen, får du mange flere tips til hvor og når planeten kan observeres og hva du bør se etter i teleskopet.

Våren 2020: Stadig gunstigere

Mens Mars kan ses hele våren 2020 og sommeren fra de sørlige delene av landet, er den neppe synlig fra Nord-Norge før nattemørket er tilbake sånn omtrent i august.

Fra starten av 2020 vandrer Mars gjennom stjernebildene Skorpionen, Skytten (mars), inn i Steinbukken fra 1. april, inn i Vannmannen fra 9. mai og inn i Fiskene fra 25. juni, der den forblir til like utpå nyåret i 2021, da den vandrer inn i Væren og deretter til Tyren fra sent i februar 2021. Planeten krysser himmelekvator fra sør til nord den 12. juli 2020.

På morgenen den 17. og 18. februar 2020 ses Mars omtrent 1° nord for gasståken M8 og 1° sør for gasståken M20. Fotomulighet.

Neste gang Mars står i opposisjon til Sola, blir 8. desember 2022. Da vil den stå høyt på himmelen i Tyren, men maksimal diameter har avtatt til 17,0» og lysstyrke -1,8. Det vil merkes ved at du ser noe færre detaljer i teleskopet.

Planetarisk trekant

På morgenen den 20. mars er Mars omtrent 0,7° sør for Jupiter og på morgenen den 31. mars er Mars 0,9° sør for Saturn.

Den 20. mars danner Mars, Jupiter og Saturn en rettvinklet trekant med Jupiter i 90°-vinkelen, og gjennom mye av mars måned vil de tre planetene danne en eller annen trekant-form.

På morgenen 26. mars danner de tre en ganske god likebeint trekant, med langside 6,6° mellom Jupiter og Saturn, og kortsider på 3,4° mellom Jupiter-Mars og Saturn-Mars. Dette er den nærmeste samlingen mellom de tre planetene siden april 2000, og den neste kommer ikke før august 2040.

En avtakende månesigd passerer sør for de tre planetene på morgenkvisten 18. og 19. mars.

Guidestjerne for senvinteren

For noen uker siden passerte Mars forbi den klare stjernen Antares i Skorpionen. Med en deklinasjon («himmelsk breddegrad») på -26° 26′, er ikke denne stjernen lett å se fra Norge. Du skal ha god horisont og være ute til rett tid på døgnet, siden den bare er over horisonten i noen timer hvert døgn. Teoretisk skal den kunne ses så langt nord som breddegrad 64°, men neppe uten optiske hjelpemidler. Mars står ikke fullt så lavt som Antares, men holder seg lavt gjennom hele februar og mars måned.

Antares er ellers en såkalt semiregulær variabel stjerne som varierer i lysstyrke fra 0,6 til 1,6. Med øyet ses den tydelig rød, mens Mars er mer rødoransje. Stjernen er en rød superkjempe. Den er så stor at hvis den ble plassert der Sola er, ville randen være et sted mellom Mars’ og Jupiters bane. Nøyaktig diameter har vist seg vanskelig å tallfeste, men Antares er én få stjerner der man har klart å avbilde overflaten.

Den røde super­kjempen Betelgeuse har de siste ukene svekket sin lysstyrke betydelig. Fenomenet kan lett ses uten teleskop.

Betelgeuse er normalt blant de ti sterkeste stjernen på himmelen og den nest klareste i stjerne­bildet Orion. Fargen er tydelig rødlig, noe som kan ses uten teleskop.

Som Hallvard Sandberg skrev på NRK.no før årsskiftet ble stjernen svakere og svakere fra omtrent midt i desember.

Betelgeuse er en såkalt semi­regulær variabel stjerne og lysstyrken varierer normalt mellom lysstyrke 0,2 (sterkest) og 1,2 (svakest). Den klareste stjernen i Orion, Rigel, har til sammenligning rundt 0,1, så de to stjernene er «omtrent» sammenlignbare. Allerede før nyttår var lysstyrken falt til rundt 1,7, dvs. at den lyste bare ca. 35 prosent av det maksimale. Da var den tydelig mye svakere enn Rigel.

Betelgeuse er enormt stor med en anslått diameter på rundt 950 til 1200 ganger Solas (etter Wikipedia), dvs. mellom 1,3 og 1,7 milliarder kilometer. Hvis den hadde blitt plassert i Solsystemet, ville den slukt alle de fire stein­planetene, asteroide­beltet og kanskje til og med strukket seg utenfor Jupiters bane.

Stjernen er i en sen livsfase og vil ventelig eksplodere som en supernova. Lysendringene de siste ukene har medført spekulasjoner om at dette kan være nært forestående. Det kan det jo være, så følg med, selv om det er mer sann­synlig at eksplosjonen vil skje innenfor noen tusen år.

På NRK-siden nevnt over kan du se noen kule animasjoner av hvordan dette kanskje vil fortone seg.

Det var ingen UFO, men den skinnende klare planeten Venus som i desember 2019 dukket opp på aftenhimmelen over det sørlige Norge. Den vil bli et meget flott skue våren 2020.

Venus er den planeten som kan bli mest lyssterk sett fra Jorda. I flere måneder befant de to planetene seg på motsatte sider av Sola, men særlig i desember økte Venus sin vinkelavstand tydelig fra Sola.

Når Solas deklinasjon (nord-sør-posisjon på himmelkulen) i tillegg sank noe, samtidig som Venus steg, bido det til at Venus merkbart forbedret sin synbarhet dag for dag. Dermed virket det som om den helt plutselig var kommet til syne.

Iallfall sett fra Østlandet / Vestlandet. Lenger nord kan Venus fortsatt være noe mer av en utfordring, og sett fra Tromsø vil det være svært krevende å se den selv de aller siste dagene av 2019. Men kort uti 2020 kommer den brått tilsyne også i nord, de første dagene svært, svært lavt på himmelen.

Ingen UFO!

I de årene da Venus har en «brå» tilsynekomst, slik som nå på tampen av 2019, er det tradisjonelt mange som forveksler Venus med landingslysene på et fly.

Men det klare lyspunktet du kan se på himmelen, er altså verken fly eller romskip fra fjerne planeter, men vår søsterplanet Venus, som er ubetydelig mindre enn Jorda.

Når den dukker opp i desember måned, slik som i 2019, oppfatter mange det klare lyspunktet som en «julestjerne». Den har neppe noe med den bibelske Betlehemstjernen å gjøre, men det blir en helt annen diskusjon som vi ikke skal ta her.

Rask tilsynekomst

Selv om Solas deklinasjon bare har avtatt med noen grader de siste ukene, og Venus’ deklinasjon har økt et par grader, har det stor innvirkning på synbarheten sett fra Norge, når de begge er så lavt over sørhorisonten.

Fra Spania så jeg f.eks. Venus med den største letthet den 15. november 2019, mot mørkblå himmelø. Helt i slutten av november måtte ha prismekikkert for å klare å se den langt nedi aftenrøden fra Norge. Og heller ikke da bildet over ble tatt fra Tønsberg 18. desember, var Venus like fin som fra Spania 15/11.

Men dette vil raskt endre seg utover våren, da Venus kommer til å stige mye og være synlig i timesvis etter solnedgang sett fra Norge. Så følg med!

I Astronomi nr. 4/2019, som nå er i salg i enkelte Narvesen-kiosker, kan du finne en årsoversikt over astro-året 2020. Neste år blir et knallår for å observere Venus.

Intens stjerneskuddsverm er ventet om morgenen
fredag 22.november

Alfa monocerotidene i stjernebildet Enhjørningen er en meteorsverm som ikke er av de mest kjente. Den har sitt maksimum 21-22 november hvert år, men er som oftest ganske anonym. Men i år er den, ut fra tidligere erfaring, istand til å lage en heftig skur som varer mindre enn en halv time. Meteorsvermer inntreffer nå Jorda passerer i eller nær banen til små og store partikler og meteoritter og disse bremses opp av Jordas atmosfære. Denne aktuelle svermen beveger seg med ca 63 km/s i forhold til oss og dette kan gi kraftige stjerneskudd sett fra jordoverflaten. Vanligvis gir denne svermen svake stjerneskudd og den er derfor ganske anonym til vanlig. Men i år slik som i 1925,1935, 1985 og 1995 passerer vi en opphopning av materiale som kan gi en kraftig kortvarig metorstorm. Antakelig varer den mindre enn en halvtime. Den vil inntreffe fredag 22.november ca kl 5 50 norsk tid på sørvesthimmelen.

I nesten hele november, med maksimum rundt 17-18, kan man se stjerneskudd fra Leonidsvermen. Månen som er i siste kvarter eller omtrent halv i stjernebildet Krepsen og kanpt 20 grader fra svermens utstrålingspunkt. Det gjør det vanskelig å se særlig mange av svermens stjerneskudd, men etter midnatt kan det jo prøves å se noen.
Denne svermen er knyttet til den periodiske kometen 55P/Tempel-Tuttle som ble oppdaget i 1866 og som går rundt sola i en langstrakt bane på 33.3 år. Den har en bane som strekker seg fra Jordens til Uranus` bane omtrent.  Når kometen er nærme sola og jorda krysser opphopninger av kometrestene kan vi få en meget aktiv meteorstorm slik det var i 1833, 1866,1966 og 2001. I år vil den komme med 10-20 stjerneskudd i timen på det meste, men overraskelser er fortsatt mulig.
Siden kometen er i sitt nærmeste til sola når restene treffer jorda er farten på småsteinene den har parkert i banen sin på opptil 71 km/s. Dette er nær maksimal fart et objekt kan ha på vei inn i jordatmosfæren og komme fra vårt solsystem. Det betyr også at de har korte lyssterke baner som brenner opp mange mil oppe i atmosfæren. Men det hender sterke ildkuler er å se fra den siden noen biter er vesentilig større enn små sandkorn.

https://www.space.com/34500-leonid-meteor-shower-guide.html

https://www.timeanddate.com/astronomy/meteor-shower/leonids.html

Fredag 13. september 2019 inntreffer en samstilling mellom Venus og Merkur. Sola er over horisonten, så du må ha kikkert for å kunne se noe.

Teksten er basert på faglig innspill fra Trond Larsen og redigert av Trond Erik Hillestad:

Først et lite tilbakeblikk på samstillingen mellom Venus og Sola 14. august 2019 kl. 07, da planeten smøg seg forbi solskiva – altså på «baksiden» av Sola. Trond Larsen skriver:

– Såklart så jeg Venus tett på Sola, 1,2° N og litt Ø for solskiva, vrien å finne blant de utallige «flygevenuser» [altså støv og partikler som lyser ganske kraftig når man ser dem med kikkert i motlys].

– En observasjon jeg ville vært stolt av hvis det var den første gangen, men det var det langtfra. Venus ble observert 14. august ca. kl. 1630 med 15×70. Sola bakom et hus.

Siden da har Venus flyttet seg videre i sin bane og blitt «aftenstjerne», dvs. sett fra Norge står den til venstre for solskiva. Men den er fortsatt vrien og fortsatt «lettest» synlig på daghimmelen. Se etter den fra omtrent tidspunktet når Sola står høyest på himmelen til 1-2 timer før solnedgang, men skjerm gjerne Sola bak et hus. Larsen skriver:

– Denne samstillingen mellom Merkur og Venus skjer rundt kl. 17.11 på fredag 13. september. De to planetene er da litt over 8° øst for Sola og litt over 2° sør for.

– Venus burde være lett å se hvis det er klart nok og ikke for mye dis. Venus ser presis full ut og Merkur mangler «littegranne».

– Først er Merkur nede til høyre for Venus, nærmere enn 1/2°, utpå ettermiddagen er den 1/4° S for Venus. Se den også i dataprogrammet Stellarium, men morsomst er det å SE den med egne øyne!

Pressemelding, 1. september, 2019

Norge har fått i oppgave å navngi et solsystem som befinner seg i stjernebildet Store Bjørn, som ligger i galaksen vår. Stjernen og en planet i dette solsystemet har foreløpig bare kjedelige katalognavn, men som et samlet Norge skal vi velge bedre navn.

Finn ut mer på https://narom.no/eksoplanet

Som en del av 100-års jubileum, organiserer International Astronomical Union (IAU) en global kampanje IAU100 NameExoWorlds, som lar alle land i verden gi et navn til en valgt eksoplanet og dens vertsstjerne. Nesten 100 land har allerede meldt seg på for å organisere nasjonale kampanjer som vil gi publikum muligheten til å stemme. Målet med dette initiativet er å skape bevissthet om vår plass i universet og å reflektere over hvordan Jorden potensielt ville bli oppfattet av en sivilisasjon på en annen planet. De siste årene har astronomer oppdaget tusenvis av planeter og planetariske systemer som kretser rundt stjerner i nærheten av vårt solsystem. Noen er små og steinete som jorden, mens andre er gassgiganter som Jupiter. Det antas nå at de fleste stjerner i universet kan ha planeter som går i bane rundt dem, og at noen av dem kan ha fysiske egenskaper som ligner jordens. Det store antallet stjerner i universet, hver med mulige kretsende planeter, sammen med forekomsten av pre-biotiske forbindelser, antyder at utenomjordisk liv kan være sannsynlig. IAU er myndigheten som er ansvarlig for å tildele offisielle betegnelser og navn til himmellegemer, og nå, mens de feirer sine første 100 år med å fremme internasjonalt samarbeid (IAU100), ønsker de å bidra til felleskap mellom alle mennesker med et betydelig tegn på global identitet. Etter den første NameExoWorlds-kampanjen, som kåret 31 eksoplaneter i 19 planetariske systemer i 2015, vil IAU nå, som en del av IAU100 NameExoWorlds-prosjektet, tilby alle land sjansen til å navngi et planetarisk system, som omfatter en exoplanet og dets vertsstjerne. Hver nasjons utpekte stjerne er synlig fra det landet som velger navnet, og tilstrekkelig lys til å kunne observeres gjennom små teleskoper. Dette er bare andre gang i historien at en kampanje vil føre til navngiving av stjerner og eksoplaneter. «Denne spennende begivenheten inviterer alle over hele verden til å tenke på vår felles plass i universet, samtidig som det stimulerer kreativitet og globalt medborgerskap,» delte Debra Elmegreen, IAUs president. «Initiativet NameExoworlds minner oss om at vi alle er sammen under en himmel.» Etter nøye utvelgelse av en stor mengde godt studerte, bekreftede eksoplaneter og deres vertsstjerner, tildelte IAU100 NameExoWorlds styringsgruppe et stjerneplanet-system til hvert land, med hensyn til landet og synligheten til vertstjernen fra det meste av landet. I hvert deltakerland er en nasjonal komité blitt opprettet spesielt av National Outreach Coordinators (IAU NOCs) for å gjennomføre kampanjen på nasjonalt nivå. Den nasjonale komiteen, som følger metodikken og retningslinjene satt opp av IAU100 Name ExoWorlds styringskomité, er det organ som er ansvarlig for å sørge for vilkårene for offentlig deltakelse, formidle prosjektet i landet og etablere et stemmesystem. De nasjonale kampanjene vil bli gjennomført fra juni til november 2019, og etter endelig validering
av IAU100 NameExoWorlds styringskomité, vil de globale resultatene bli kunngjort i desember 2019. Vinnende navn vil bli brukt fritt parallelt med den eksisterende vitenskapelige nomenklaturen, på grunn av kreditering til personene som foreslo dem.

SLIK FOREGÅR KONKURRANSEN
Det er satt opp en nettside for konkurransen: narom.no/eksoplanet med et skjema for innsending av navneforslag, både for planten og vertsstjerne. Nettsiden inneholder litt mer informasjon om selve planeten og stjernen som skal navngis. Der står det også mer om hvordan konkurransen foregår.
Komiteen har satt et navnetema for konkurransen som er «Norsk natur». Se for deg navn fra norske fjelltopper, fjorder, elver, innsjøer, skoger, dyr, osv. Det oppfordres også til å foreslå samiske navn.
Det er etablert en nasjonal komité opprettet spesielt av National Outreach Coordinators (IAU NOCs) for å gjennomføre kampanjen i Norge.

Denne komiteen består av følgende organisasjoner:
Representanter fra de ulike organisasjonene er fordelt slik:
• Martina D’Angelo (NOC, University of Oslo)
• Sven Wedemeyer (University of Oslo)
• Thais Mothe-Diniz (Norwegian University of Science and Technology)
• Tor Aslesen (Norwegian Astronomical Society)
• Ørjan Hoyd H. Vøllestad (Nasjonalt senter for romrelatert opplæring)

Vi som komité håper dette vil vekke astronomen i oss alle og at så mange fra hele Norge vil delta i denne utrolig spennende begivenheten. Det er ikke hver dag man får sjansen til å gi en hel planet et navn!

Har du spørsmål om denne konkurransen/begivenheten, ta kontakt på nameexoworlds-norge@astro.uio.no og se https://www.narom.no/eksoplanet/

Olympiaden ble arrangert i Keszthely ved Balatonsjøen. I nabobyen Heviz bodde og arbeidet lederne mens deltakerne bodde i arrangørbyen. På alle måter var det et vellykket arrangement og en stor fjær i hatten til de ungarske astronomene og dere tallrike medhjelpere. Olympiaden som har vært arrangert hvert år siden 2007. samlet denne gangen 263 deltakere og gjester fra 45 nasjoner. Til neste år arrangeres olympiaden i Colombia i september 2020. Håper på norsk deltakelse der også. (http://www.ioaastrophysics.org)

Natten mellom 12. og 13.august vil svermen ha største aktivitet. Månen er nesten full den da. Fullmånen inntreffer 15.august. Den står lavt i sør og går ned sent på natten.

Sterke stjerneskudd som kalles ildkuler kan svermen også inneholde. Er natten mild så er det å være tålmodig! Det er ikke mange ganger i livet man får se en ildkule som vare bare noen sekunder, men som kan lyse opp terrenget om den er sterk nok! Meld fra til Norsk meteornettverk om du observerer en!

Perseidene er alle raske og de brenner opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke finne noen av dem nede på bakken. Det er også derfor de gir korte og lyssterke stjerneskudd.

Mer om Perseidene

Hvert år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer. Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda som farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.

 I noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som gir meteorstrømmen vi kaller perseidene siden den synes å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige stjernehimmelen. Dette punktet er om lag det samme hvert år og kommer av en perspektiveffekt. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme fra et fast punkt langt borte. Hvis du kan trekke en strek gjennom flere stjerneskudd vil de se ut som det kommer fra  omtrent samme punkt.

Meteorsvermen Perseidene har vært kjent i flere tusen år. Det maksimale antall som kan observeres og som inntreffer 12. eller 13. august er beregnet til maksimalt 150- 200 pr time. Dette gjelder kun for dem som har mørk himmel og svermens utstrålingspunkt i senit eller rett over hodet. Noe lavere tall her i Norden med lyse netter og noen som kommer under horisonten.

Det er vanskelig da å si hvor mange som kan sees her i Norge, men det kreves en god del tålmodighet og kanskje så få som de aller lyssterkeste som det er noen få av i timen kan antas å bli sett ut på morgensida. Perseidene er dessuten kjent for å lage korte spor som gjør det til en ekstra utfordring for den som vil bivåne det hele.

Perseidesvermen