Blogg

Stig rigger opp. Foto: Hans K. Aspenberg

Vinterens tradisjonsrike tur til Solobservatoriet på Harestua gikk av stabelen helgen 23-25. mars. Vi var kun 9 overnattende, men fikk besøk av to nybegynnere lørdag kveld. Disse ble behørig geleidet rundt på «The grand tour» med planeter, månen, galakser og hoper sett gjennom forskjellige teleskop opp til Peter T’s imponerende 18″ dobson.

28-timers-måne. Foto: Hans K. Aspenberg

Været var utrolig, varmt og klart både fredag, lørdag og søndag. Spesielt fredags kveld og natt hadde en «seeing» som overgår det meste vi har sett på mange år. Blant annet ble en 28-timers-tynn månesigd behørig observert og fotografert. Planetene stod flott til og det var ingen problemer med overflatedetaljer på Mars. Turen var løselig organisert rundt måltider og Stigs berømte natursti; lette og ikke fullt så lette astro-spørsmål. Her var det litt å bryne seg på! Ordvekslingen gikk (som vanlig) hett når fasiten ble opplest.

Neste tur blir tidlig på høsten. Dato er ennå ikke fastsatt.

Foto: ESO

ESOs VISTA-teleskop har levert det dypeste vidvinkelbilde som noensinne er tatt av himmelen i infrarødt lys. Dette nye bildet (17 121 x 10 824 piksler) av en lite iøynefallende himmelflekk kommer fra UltraVISTA-kartleggingen og avdekker mer enn 200 000 galakser. Det inngår i en enorm samling ferdig-prosesserte bilder fra alle VISTA-kartleggingene, som ESO nå gjør tilgjengelig for astronomer verden over. UltraVISTA er en skattekiste som allerede brukes i mange forskjellige forskningsprosjekter, deriblant studier av fjerne galakser i det tidlige univers.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

De sterkeste Iridium-satellittene er et fantastisk syn på klar himmel. Å se en slik satellitt anbefales på det sterkeste. De kan være mer enn 10 ganger så lyssterke som Venus er nå.

På websiden nedenfor finnes en lenk videre til en webside hvor alle kan skrive ut en liste over slike satellitter som er synlige fra sitt observasjonssted den neste uka (fra tidspunktet du går inn på websiden). Folk som er i Trondheim den 22. mars kl. 21:08:47 får spesial-service med et kart for en svært sterk Iridium satellitt (-8 mag.) som da er synlig derfra (eller rett nord eller sør for Trondheim).

http://www.taf-astro.no/nyheter/2012/Iridium_120322.pdf

Denne lenken kan også finne fra http://www.taf-astro.no/nyheter/2012/finnefrem.htm

God fornøyelse!

Ekebergmeteoritten. Foto: Camilla Svendsen, Nordstrands Blad.

Flere medier melder i morgentimene mandag 12. mars om en meteoritt som ble oppdaget av eieren av en hytte i kolonihagen på Rodeløkka i Oslo. Når steinen traff taket på hytta i kolonihagen er litt usikkert.

– Vi var der i går og så først hullet i taket. Deretter så vi steinen som lå fem-seks meter unna, sier hytteeier Rune Thomassen til VG.

Steinen er på størrelse med en snøball og like tung som en vanlig stein og delte seg i to når den gikk igjennom taket på hytta. Siden hytta har vært stengt en stund er det usikkert når den falt ned.

En meteoritt på omlag samme størrelse ble funnet onsdag ved Ekeberg Camping nord på Ekebergsletta i Oslo. Denne steinen er av samme type som ble funnet på Rodeløkka tirsdag og stammer sannsynligvis fra det samme nedfallet.

– Vi gikk og snakket om meteoritten som falt ned på Rodeløkka, da jeg så ned fant jeg denne, sier en svært entusiastisk Liv Kibsgaard, til Nordstrands Blad. Man kan også lese om saken i Aftenposten.

Området på Ekeberg der den siste meteoritten ble funnet er en snauklipt gresslette hvor snøen gikk for et par uker siden. Siden Ekeberg er et mye brukt turområde, til daglig beferdet av hundrevis av personer, øker dette sannsynligheten for at nedfallet her og på Rodeløkka er temmelig ferskt, i høyden et par uker gammelt. Sannsynligheten for at det er flere steiner er også ganske stor. Blir det folksomt på Ekeberg til helgen?

Med dette siste funnet er det registrert bare 15 funn av meteoritter i Norge siden 1848. Finner du den neste?

Samstilling på vesthimmelen 14. mars 2012 kl 20:00

Mange har nok langt merke til de to kraftige lyspunktene som står godt samlet på vesthimmelen på tidlig kveldstid. Sett fra Oslo kan de se ut som et par fly på vei inn mot Gardermoen, men siden de står stille er det nok ikke det! Det sterkeste lyspunktet er planeten  Venus. Litt lavere og til venstre for Venus har vi den nesten like lyssterke Jupiter. Venus er nå på vei mot oss og blir stadig mer lyssterk utover våren.  Venus og Jupiter var tilsynelatende nærmest hverandre tirsdag 13. mars, men de vil stå tett sammen også i dagene fremover. Les mer »Venus og Jupiter i samstilling på vesthimmelen

Illustrasjon: ESO

Når det gjelder menneskelige tenåringer så klages det ofte på usunne matvaner. Om galakser i tenårene spiser sunt eller ikke sier ikke denne pressemeldingen noe om, men nye observasjoner med ESOs Very Large Telescope har økt astronomenes forståelse av hvordan galakser i tenårene vokser. I den største kartlegging i sitt slag har forskere funnet ut at galaksene endret sine matvaner i løpet av ungdomsårene, dvs. perioden fra rundt tre til fem milliarder år etter Big Bang. I starten av denne fasen sugde galaksene til seg en jevn strøm av gass, mens de senere vokste først og fremst ved å fortære andre, mindre galakser.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Da er det lastet opp en nytt kart for 7-10. mars på

http://www.taf-astro.no/nyheter/2012/finnefrem.htm

Denne gangen bruker vi Månen til å finne planetene Mars og Saturn samt stjernebildene Løven og Jomfruen.

Herculeshopen. Foto: ESO

VLT Survey Telescope (VST) ved ESOs Paranal-observatorium har avbildet en fascinerende samling vekselvirkende galakser i Herkuleshopen. Bildets skarphet og de hundrevis av galakser som er fanget i stor detalj på denne tretimerseksponeringen, viser tydelig hvilket kraftig verktøy VST og dets enorme OmegaCAM-kamera er til utforsking av det nære univers.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Det er nå lastet opp 4 nye nybegynnertips på http://www.taf-astro.no/nyheter/2012/finnefrem.htm
De to første er for å finne henholdsvis Merkur og stjernebilder nær månen i perioden 3-7 mars. Det tredje er for å inspirere folk til å se hvor fort Venus passerer Jupiter på stjernehimmelen i ukene som kommer (de er nærmest hverandre 13. mars). Det siste er for å fortelle at Venus befinner seg i stjernehopen Pleiadene (Sjustjerna) den 3. april.

VLT, månen og venus. Foto: ESO

Ved å observere Månen med ESOs Very Large Telescope (VLT) har astronomer funnet bevis for liv i universet – på Jorda. Å finne liv på hjemplaneten vår kan virke som en triviell observasjon, men den originale metoden som en internasjonal forskergruppe står bak, kan føre til framtidige oppdagelser av liv andre steder i universet. Studien presenteres 1. mars i tidsskriftet Nature.

Les mer om den fiffige studien på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).