Astronomer har observert hjertet til en fjern kvasar med rekordhøy oppløsning, to millioner ganger skarpere enn hva det menneskelige øye er i stand til. Observasjonene ble utført ved å koble APEX-teleskopet sammen med to andre teleskoper som befinner seg andre steder på kloden. Bragden markerer et avgjørende steg mot det spektakulære målet til prosjektet «Event Horizon Telescope» (Hendelseshorisontteleskopet): å avbilde det supermassive sorte hullet som finnes i sentrum av Melkeveien og andre galakser.
For første gang noensinne har astronomer observert mørke galakser. Dette er gassrike galakser praktisk talt uten stjerner. De er i en tidlig fase i galakseutviklingen og er forutsagt av teorier, men ikke observert før nå. Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope har et internasjonalt forskerteam oppdaget disse hemmelighetsfulle objektene ved å observere den svake gløden de sender ut som følge av at de bestråles av en lyssterk kvasar.
Ved hjelp av en smart ny metode har astronomer for første gang studert atmosfæren til en eksoplanet i detalj, selv om planeten ikke passerer direkte foran moderstjernen sin. Et internasjonalt team har anvendt ESOs Very Large Telescope for å direkte fange det svake lyset fra planeten Tau Boötis b. Forskerne har undersøkt planetens atmosfære og for første gang siden oppdagelsen for 15 år siden nøyaktig beregnet klodens omløpsbane og masse. Resultatene publiseres 28. juni 2012 i tidsskriftet Nature.
ESOs Very Large Telescope (VLT) har tatt det hittil mest detaljerte bilde av en spektakulær del av stjernefødestuen NGC 6357, også kalt «Krig og fred»-tåken. Bildet viser en rekke unge, varme stjerner, glødende gasståker og mørke støvskyer som har antatt merkelige former under påvirkning av den sterke ultrafiolette strålingen og stjernevindene i området.
ESO skal bygge det største optiske/infrarøde teleskop i verden. På et møte i dag godkjente ESO-rådet E-ELT-prosjektet, forutsatt at fire såkalte ad referendum-stemmer bekreftes. European Extremely Large Telescope, eller E-ELT, vil være i drift i begynnelsen av neste tiår. Kjempeteleskopet vil ha et 40-meters hovedspeil og skal bygges på Cerro Armazones, ikke langt unna ESOs Paranal-observatorium i det nordlige Chile.
Venus passerte mellom oss og Solen tidlig på morgenen 6. juni. Selve passasjen startet kl 00:04 og varte til 06:54 (norsk sommertid) På grunn av midnattssola var hele passasjen synlig fra nord-Norge, men her i Oslo hadde vi kun mulighet for å se passasjen fra soloppgang kl 04:04. Det var i teorien, for der sola skulle stå opp var det skyer. Mange skyer… Etterhvert ble skyene færre og glimtvis fikk vi omlag 30 som hadde samlet oss på Snarøya se det vi alle hadde ventet på. Når sola tittet frem mellom skyene trigget det temmelig hektisk aktivitet rundt teleskop og fotoapparater. Det lød av «jeg ser’n», «åh» og andre fornøyde utbrudd. Det blir svært lenge til neste gang så det gjelder å få med seg det som er! Deretter pause mens sola på nytt gikk i skjul bak skyene. Det mest irriterende var at når vi stod i skyggen og ventet så vi sola skinne på Nesodden, Skaugumåsen og hele Hurumlandet. Vestover var det totalt skyfritt! Men hellet var med oss og fra omlag 06:45 og frem til 4. kontakt var sola for det meste helt ute av skydekket så vi fikk en flott avslutning. Det blir lenge til neste gang! Kanskje vil våre barnebarns barn tenke tilbake på sine fjerne forfedre når de ser det samme fenomenet i desember 2117 ?
Et nytt og unikt bilde av senteret til den karakteristiske galaksen Centaurus A, tatt med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA), viser hvordan det nye observatoriet lar astronomene se gjennom de tette støvbåndene som tilslører galaksens hjerte. ALMA er inne i sin første observasjonsperiode og fortsatt under bygging, men teleskopet er allerede det kraftigste i verden i sitt slag. Astronomer kan nå sende inn søknader til neste observasjonsrunde, da teleskopet vil være enda større og ha enda bedre yteevne.
Den underlige galaksen Centaurus A er nylig blitt avbildet med 2,2-meters-teleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Dette er en elliptisk kjempegalakse med et supermassivt sort hull i sitt hjerte. Med en samlet eksponeringstid på over 50 timer er dette sannsynligvis det dypeste bildet som noensinne er tatt av dette rare og spektakulære objektet. Oppløsningen på 8500 x 8400 piksler er det heller ikke noe i veien med.
Trondheim Astronomiske Forening arrangerer i samarbeid med TEKNA åpent møte med Knut Jørgen Røed Ødegård tirsdag 15. mai kl. 19:00 i auditorium R1 i Realfagbygget på NTNU Gløshaugen.
Foredragets tittel: «Spektakulære oppdagelser og fenomener i 2012»
Et nytt bilde av Messier 55 fra det infrarøde kartleggingsteleskopet VISTA viser titusenvis av stjerner klumpet sammen som en sverm av bier. I tillegg til å være samlet innenfor et forholdsvis lite område, er disse stjernene også blant universets eldste. Astronomer studerer gamle kulehoper som Messier 55 for å lære mer om hvordan galakser utvikler seg og stjerner eldes. Stjernetittere kan finne Messier 55 i stjernebildet Skytten. Stjernehopen er veldig lett å få øye på i et lite teleskop, selv om den befinner seg over 17 000 lysår unna oss.
