Blogg

Meteoritter og observasjoner av ildkuler(stjerneskudd som lyser omtrent som fullmånen) bør meldes inn til Norges Nasjonale Meteorittsamling v/konservator Rune Selbekk. Samme institusjon som NASA valgte ut til å studere prøver fra Apollo-ferdene. Så vil finneren få et godt tilbud hvis Naturhistorisk museum skulle være interessert. Og alle vi andre kan glede oss over maks uttelling i å få meteoritten til å fortelle sin historie. I Norsk Astronomisk Selskap er det nestleder Tor E Aslesen som kan kontaktes på 41 66 62 73 om du ser noe som du undres på har noe med lysende himmelfenomener å gjøre.

Her er et lite grunnkurs i meteorittkunnskap.
Hold deg også oppdatert på Norsk meteornettverk

Pål Brekke og Fredrik Broms har sammen begått en ny bok om Nordlyset som kommer ut i disse dager. Solforsker Pål Brekke trenger ingen nærmere presentasjon. Fredrik, marinbiolog og opprinnelig svensk, nå bosatt utenfor Tromsø, har de siste årene markert seg som en stadig dyktigere nordlysfotograf. Han kommer også til oss på Jubileumskonferansen for å dele av sin erfaring og fortelle om hvordan man kan få de beste bildene av nordlyset. Fredrik og Pål skriver:

I tusener av år har folk i nord latt seg begeistre av det spektakulære lysshowet på nattehimmelen. Fenomenet har satt mytologiske spor i en rekke kulturer på den nordlige halvkule og blitt tilskrevet alt fra dansende ånder til Guds vrede. Men ingen tenkte på å sette det i forbindelse med solen før for hundre år siden. Da oppdaget den norske forskeren Kristian Birkeland at det skyldtes at solen bombarderer jordkloden med partikler. I dag ligge norske nordlysforskere i verdensfronten – mye takket være arven fra Birkeland og lokalisering langt mot nord.

Det finnes en rekke bøker om Nordlyset, men få tar leseren med på hele historien om dette lysfenomenet, fra myter til Kristian Birkeland – videre til moderne forskning og amatørfotografering.

Les mer »Ny bok: Nordlyset – en guide

Foto: NRK

Selda Ekiz (foran), Solveig Hareide og Per Olav Alvestad
http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt1/dmpv73003312/22-11-2012

Illustrasjon: ESO

Ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og Canada-France-Hawaii Telescope har et astronomteam identifisert en klode som mest sannsynlig er en planet som vandrer alene rundt i verdensrommet uten noen moderstjerne. Dette er den mest spennende og aller nærmeste frittflyvende planetkandidaten man så langt vet om. Fordi avstanden er forholdsvis liten – omtrent 100 lysår fra Sola – og kloden ikke har noen lyssterk stjerne like ved, har astronomene kunnet undersøke atmosfæren i detalj. Objektet gir dessuten forskerne en sniktitt på eksoplanetene som framtidige instrumenter tar sikte på å avbilde rundt fjerne stjerner.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Ildkule(foto Arne Danielsen)

Det er veldig viktig å finne meteoritter så snart som mulig etter at de faller ned. For å ha en sjanse for å finne annet enn de meteorittene som faller ned nesten i hodet vårt så må fallet kartlegges med så mange peilinger som mulig. Den beste måten å gjøre dette på er å fotografere sporene som de lager på himmelen fra kameraer som har kjent posisjon. Ved å legge sammen minst to slike peilinger kan nedfallsområdet finnes ved å forlenge banen ned til bakken.  Men selv slike nøyaktige baner må et forholdsvis stort område avsøkes siden nesten alle meteoritter går i mange deler. I noen tilfeller kan det dreie seg om hundrer og tusener av biter.

Hold deg oppdatert på Norsk meteornettverk!

Les mer »På tide at Norge blir med? «All sky camera» nettverk for å finne den neste meteoritten?

Illustrasjon: ESO

Europeiske astronomer har oppdaget en planet rundt en stjerne i Alfa Centauri-systemet, som ligger nærmere Jorda enn noen andre stjerner. Kloden har omtrent samme masse som Jorda, og er dermed også den letteste eksoplaneten som noensinne er oppdaget omkring en sollignende stjerne. Planeten ble funnet med HARPS-instrumentet på 3,6-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Resultatene publiseres på tidsskriftet Natures nettsider 17. oktober 2012.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).
Les mer »ESO: Planet funnet i stjernesystemet nærmest Jorda

Foto: ESO

Astronomer har ved hjelp av Atacama Large Millimeter/ submillimeter Array (ALMA) oppdaget en spiralstruktur i materialet rundt den gamle, røde kjempestjernen R Sculptoris. Dette er første gang en slik struktur, sammen med et ytre kuleformet skall, er funnet omkring en rød kjempestjerne. Den merkelige spiralen, som nå er kartlagt i 3D, er trolig skapt av en skjult stjernekompanjong som kretser rundt den røde kjempen. Arbeidet er et av de første vitenskapelige ALMA-resultatene som publiseres, og artikkelen kan leses i tidsskriftet Nature.

Illustrasjon: ESO

European Southern Observatory (ESO), verdens fremste mellomstatlige astronomi-organisasjon, har 50-årsjubileum i 2012. På selve jubileums-dagen, fredag 5. oktober, er det planlagt en rekke spennende aktiviteter, ikke minst en 6-timers webcast fra kl 11 til 17 norsk tid. Der kan man følge himmel-observasjoner med Very Large Telescope i Chile på direkten, kommunisere med astronomene via Facebook, Twitter eller epost, se spennende astronomiforedrag og mye mer.

Dette er en unik mulighet til å ta del i astronomenes hverdag, se hvordan observasjonene utføres og til og med stille spørsmål til forskerne.

Linker:

• Om aktivitetene og webcasten fredag 5. oktober
• Selve webcasten
• Mer informasjon på norsk om ESOs 50-årsjubileum

Se også her for ESOs flotte og informative videoer om astronomi, forskning og den nyeste observasjonsteknikk (alt til fri bruk mot kreditering).

Foto: Tor E. Aslesen

Mellom kl 20 og 23 var styre-medlemmene Tor E. Aslesen og Håkon Dahle og viste stjernehimmelen til forbipasserende på Elvelangs. Vi satte opp Håkons erverdige og klassiske Celestron 8 og viste fram en rekke objekter. Blant annet Andromedatåken og de to vakre blå og røde dobbeltstjernene Almak og Albireo i henholdsvis Andromeda og Svanen. Selv Melkeveibåndet var svakt synlig der vi sto like ved flamme-slukershowet på Myraløkka. Dobbelthopen i Perseus passet også akkurat inn i okularet på 8 tommeren. Da folkemengende tynnet seg ut og høstnatten ble kjøligere avsluttet vi denne omgangen av «fortausastronomi».