Blogg

Den lille asteroiden  2012 DA14 passerer  omlag 27000 km over Jordas overflate. Asteroiden kommer dermed innenfor banen for geosynkrone tv-satellitter.  Jordas diameter er omlag 12000 km så det er ingen treff det er snakk om.  Denne asteroiden passerer Jorda med jevne mellomrom og tilhører derfor en klasse av asteroider som kalles Apollotypen. Klassen har navn etter det mest kjente objekt i klassen.

2012 DA14 veier omlag 130000 tonn og er altså omtrent så tung som et tankskip og lang som et 12 etasjers hus. Hvis den hadde truffet jorda hadde farten vært 13 km/s og kinetisk energi som 2.4 Megatonn TNT eller 10 Petajoule som en «liten» termonukleær (fusjons)bombe eller 200 Hiroshimabomber.

Les mer »Asteroiden 2012 DA14 har nærmøte fredag 15.feb: nå med efemeride for Oslo

Foto: ESO

Et nytt bilde fra APEX-teleskopet (Atacama Pathfinder EXperiment) i Chile viser vakre skyer av kosmisk støv i stjernebildet Orion. Selv om disse tette interstellare skyene framstår mørke og ugjennomtrengelige på bilder tatt i synlig lys, kan LABOCA-kameraet på APEX registrere varmegløden fra støvet og avdekke stjernenes skjulte fødesteder. Men en av de mørke skyene er ikke hva den ser ut som.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Foto: ESO

Ved hjelp av ALMA-teleskopet (Atacama Large Millimeter/submillimeter Array) har astronomer for første gang fått innblikk i en viktig fase i dannelsen av kjempeplaneter. Det er funnet enorme gasstrømmer som strekker seg over en åpning i gass- og støvskiven omkring en ung stjerne. Ikke før nå har man klart å gjøre direkte observasjoner av slike strømmer, som man antar skyldes voksende kjempeplaneter som suger til seg gass. Studien er publisert i tidsskriftet Nature 2. januar 2013.

Foto: ESO

Noen mennesker er i god form selv i en alder av 90, mens andre er skrøpelige før de fyller 50. Vi vet at hvor raskt folk eldes bare er løst knyttet til hvor gamle de faktisk er og kan ha mer å gjøre med deres livsstil. En ny studie med observasjoner fra ESOs La Silla-observatorium og Romteleskopet Hubble viser at det samme gjelder for stjernehoper.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).

Månen og Venus stod flott sydøst på himmelen tirsdag morgen. Bildet er tatt med ca. 1/2 sek. lukkertid. Da blir også den delen av månen som ikke lyses opp av sola, men ved reflekser fra jorda, også synlig.
Foto: Trond Erik Hillestad

Som regel er det vår redaktør, Trond Erik Hillestad som står for intervjuene, men en sjelden gang er det han som er intervjuobjektet. Les mer og se video på NRK.

Foto: ESO

Kvelden 13. og natt til 14. desember bør du titte opp på himmelen hvis det er klarvær. Da kan du se ekstra mange stjerneskudd i forbindelse med den årvisse og pålitelige meteorsvermen Geminidene. Forholdene ligger godt til rette i år. Under en mørk og klar himmel kan du vente å se rundt 60 eller flere meteorer i timen fra denne flotte førjulssvermen, som har et noe mystisk opphav.

Geminidene er årets sikreste og kanskje mest severdige meteorsverm så fremt vær og månefase spiller på lag. Når det gjelder været, er det bare å krysse fingrene. Månen vil i alle fall ikke forpurre årets sverm slik den gjorde i fjor. Maksimumsaktiviteten varer omtrent en dag, ikke bare en time eller to som hos mange andre svermer. Det er også gode sjanser for å se Geminidemeteorer på nettene før og etter maksimumet. Svermen kan for øvrig observeres fra hele landet.

Les mer her…

Foto: ESO

Et spektakulært nytt bilde av den vakre og berømte Carinatåken, fotografert med VLT Survey Telescope ved ESOs Paranal-observatorium i Chile, er offentliggjort i anledning teleskopets innvielse i Napoli i dag. Chiles president Sebastián Piñera hjalp til med å ta bildet under sitt besøk ved observatoriet i juni i år. Oppløsningen er på hele 324 megapiksler (ca. 700 MB).

Gå inn på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO) og klikk på bildet. Deretter er det bare å zoome inn på de utrolige detaljene!

Illustrasjon: ESO

Ved hjelp av Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) har astronomer for første gang oppdaget at de ytre delene av en støvete skive omkring en brun dverg inneholder millimeterstore støvkorn av den typen man finner i tettere skiver rundt nyfødte stjerner. Det overraskende funnet utfordrer teorier om hvordan steinplaneter på størrelse med Jorda dannes; det kan hende steinplaneter er enda mer vanlige i universet enn forventet.

Les mer på de norske sidene til European Southern Observatory (ESO).