Blogg

Himmelkalenderen utgis nå for tiende år på rad (og for andre år på eget forlag). I anledning jubileet har forfatteren blant annet gått til anskaffelse av flere og bedre stjernekart og planetkart (totalt 10 stykker), oppdatert diverse tabeller og fått inkludert de potensielt beste meteorsvermene i ukeskalenderen. Trykk- og papirkvalitet er dessuten enda bedre enn før.

Les mer på forfatterens egne hjemmesider. Signerte eksemplarer kan også kjøpes der. Bokhandlere fører ikke lenger boka. En smakebit på hva vinterhimmelen 2014–2015 har å by på for amatørastronomen, finnes her.

Foto: Vegard Lundby Rekaa

Da har Schenker gjordt sitt – så er det bare opp til oss å gjøre vårt til helgen!

Hele forsendelsen er på 2.900 kg og må nok flyttes i deler opp til monterings-stedet ved radiobrakka.

Edit: Forsendelsen var potensielt på 2.900 kg – men viste seg å veie snaue 200…

Illustrasjon: Michel @quark1972 Comet 67P Churyumov-Gerasimenko i samme skala som Los Angeles sentrum

Komet 67P/Churyumov-Gerasimenko er omtrent 4 km lang. Det virker ikke stort, en avstand man fint kan rusle på mindre enn en time. Men hvis du ser på bildet overfor, så ser ting ganske annerledes ut hvis man sammenlikner med kjente størrelser, f.eks. med de sentrale områdene av Los Angeles. Så selv om dette ikke akkurat er en Dino-killer, så er den allikevel diger. Les mer her.

Komet 67P/Churyumov–Gerasimenko sett fra Rosetta 3. august

Den 6. august nådde romsonden Rosetta endelig frem til målet kometen 67P / Churyumov–Gerasimenko etter en reise på over 10 år. Rosetta og kometen befinner seg nå omtrent 405 millioner kilometer fra Jorden, omtrent halvveis mellom banene til Jupiter og Mars. Kometen følger en elliptisk bane som i løpet av 6.5 år fører den til et godt stykke utenfor Jupiter til området mellom Jorda og Mars når den er nærmest sola. Rosetta vil følge kometkjernen det neste året og observere hva som skjer når kometen runder sola. Reisen ut til kometen har ikke akkurat vært uten «omveier». Siden oppskytingen i 2004 har sonden hatt tre nærpasseringer av Jorda, samt en av Mars for å korrigere banen og for å få nok hastighet til å kunne møte kometen. Underveis har det også vært nærpasseringer av astroidene Šteins og Lutetia. Som direktøren for ESA,  Jean-Jacques Dordain, sa det, «… etter ti år, fem måneder og fire dager, fem ganger rundt sola, og 6.4 milliarder kilometer, har jeg den store glede av å kunne annonsere at vi er fremme.»

Bildene som allerede er offentliggjort viser at vi går en spennende tid i møte. Følg med på ESAs nettsider.

Fundamentet til Deberitz-teleskopet

Erik Sundheim og undertegnede var oppe på Solobservatoriet sist torsdag og ryddet opp etter dugnaden 18. juli. Fundamentet ser fremdeles bunnsolid ut (skulle bare mangle med betong rett på mor Norges mest solide grunnfjell) og nå er omgivelsene dekket til med overskudds-masse og deler av den gamle torva. Etterhvert kommer alt til å vokse til slik at sårene etter byggingen forsvinner. Bua som skal bli kontrollrom vil bli ryddet på neste dugnad, en eller annen gang i begynnelsen av september. Det Belgiske forskningsteamet som brukte bua til atmosfæriske undersøkelser har gitt oss tillatelse til å pakke alt pent ned slik at vi kan komme inn med kabler og utstyr. Alt i alt så er vi klare til å motta kuppelbygget som kommer midt i september. Vi gleder oss!

I mellomtiden teller kasserer Steinar inntekter med et stadig større smil om munnen. Vi er nå oppe i 94.000, dvs. vi har gått over det opprinnelige budsjettet som var på 90.000. Salg av folkeaksjer utgjør hele 79.500 noe som er en helt utrolig respons. En stor takk til alle som har bidratt! Selve beviset, «folkeaksjen» er under utarbeidelse og vil bli sendt ut til alle i løpet av kort tid.

Vi trenger fremdeles midler hvis all funksjonalitet skal på plass. Et CCD-kamera av rimelig kvalitet er ikke helt gratis… Kanskje det finnes noen der ute som leser dette og som har er kamera til overs? Ta i såfall kontakt med undertegnede.

Folkeaksjer à kr 1000.- kan fremdeles kjøpes ved å innbetale til NAS konto 9365.10.70994. Merk innbetalingen Deberitz-teleskopet.

Som eier av folkeaksjer får du mest heder og ære for å ha bidratt til et av NAS’ største prosjekter gjennom tidene. Du får også navnet på en messingplakett som skal monteres på teleskop-bygget samt et flott aksjebrev som kan henges på veggen. Aksjonærer vil ogå få prioritert tilgang til observatoriet når det blir operativt. Overskydende midler vil gå til et driftsfond.

Hvert år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer. Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda som farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.

I noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som gir meteorstrømmen vi kaller perseidene siden den synes å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige stjernehimmelen. Dette punktet er om lag det samme hvert år og kommer av en perspektiveffekt. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme fra et punkt langt borte.

Meteorsvermen Perseidene har vært kjent i flere tusen år, men først i moderne tid er den blitt koplet sammen med kometen Swift-Tuttle. Flere andre meteorsvermer er knyttet til kometer.

Natt til 13.august melder astrofysiker og forsker Håkon Dahle på Fjellhammer utenfor Oslo «Til tross for månelys og en del skyer så jeg fra Fjellhamar 21 Perseider og tre «sporadiske» meteorer (sannsynligvis fra de mindre meteorsvermene som også er aktive på denne tiden av året) i løpet av 80 minutter. Mange var ganske flotte, med røykspor.» Dette er ganske høy aktivitet som tilsvarer om lag 100 meteorer i timen observert på et mørkt sted med svermens utstrålingspunkt rett over hodet.

Den norske reiseoperatøren Ditt Univers melder at de har noen ledige plasser for den som ønsker å oppleve den totale solformørkelsen på Svalbard den 20. mars 2015.

Men du må være snar, påmeldingsfristen er 1. september 2014.

Turen er et samarbeid med den store amerikanske operatøren Travel Quest og det vil bli foredrag med kjente amerikanske astronomer.

Ditt Univers er medlem av Reisegarantifondet og ligger organisatorisk under selskapet Ditt Afrika. Sistnevnte organiserer primært opplevelsesturer til Afrika. Daglig leder Cathrine Bryn opplyser at hun tidligere har vært med på å organisere flere solformørkelses-ekspedisjoner og ser slike som en naturlig forlengelse av selskapets aktiviteter.

For mer informasjon, program og pris, se nettsidene til Ditt Univers eller kontakt Cathrine Bryn i Ditt Afrika. Telefon 33 03 96 20 eller e-post post@dittunivers.com.

Første dugnad – støping av såle – gjennomført som planlagt!

Det ferdige fundamentet

Selv var jeg oppe på Solobs fra fredags morgen og tok imot Bjørn Berger (ansatt ved Solobs – stor takk til ham og de andre på Solobs) som skulle kjøre traktoren og frakte opp singel og sand, sement og annet opp til selve byggeplassen. I løpet av en 5-6 turer var alt på plass. Resten av formiddagen ble brukt til å skrelle terrenget for jord. Utpå ettermiddagen ankom Tore Furuheim og Finn Bekkevold og sammen jobbet vi utover kvelden med forskalingen. Lørdagen tilbrakte Finn ved betongblanderen mens Tore og jeg (og etterhvert Erik Sundheim) fordelte betongen i forskalingen. Arbeidet gikk rakst og allerede i 2-tiden var vi ferdige. Fundamentet til Deberitz’ er ferdig støpt!

Bli med å bidra økonomisk!

Til nå har det kommet inn 77.500 av budsjettet på 90.000 hvor av salg av folkeaksjer utgjør hele 63.000! Dette er en helt utrolig respons! Vi mangler nå kun 12.500 av budsjettet for at dette skal gå i boks, men er såpass sikre på at dette vil skje at kuppelbygget vil bli bestilt denne uken!

Folkeaksjer à kr 1000.- kan kjøpes ved å innbetale til NAS konto 9365.10.70994. Merk innbetalingen Deberitz-teleskopet.

Som eier av folkeaksjer får du mest heder og ære for å ha bidratt til et an NAS’ største prosjekter gjennom tidene, men også navnet på en messingplakett som skal monteres på teleskop-bygget samt et flott aksjebrev som kan henges på veggen. Aksjonærer vil ogå få prioritert tilgang til observatoriet når det blir operativt. Overskytende midler vil gå til et driftsfond.

Vi var ikke mange tilstede, men vi var entusiastiske, ivrige og gavmilde! I løpet av møtet var 49.000 av budsjettet på 90.000 på plass. Prof. emeritus og gammel Harestueveteran, Per Ofstad, la 15.000 i prosjektkassa, firmaet «Å» ved Geir Isene la inn 6.000. De resterende deltakerne på møtet tegnet seg for en «folkeaksje» hver. Dessuten gir NAS’ styremedlemmer sitt styrehonorar til prosjektet. Vi bør også nevne firmaet Din Kikkert AS som forærte oss et teleskop for utlodding på teleskopets dag i februar. Loddsalget gav en inntekt på 6000.-

De resterende midlene vil bli samlet inn i løpet av sommeren i form av sponsormidler og salg av slike folkeaksjer. Sponsorer og eiere av folkeaksjer vil, i tillegg til omtale, heder og ære,  få navnet sitt på et messingskilt som blir satt opp på observatoriebygget. I tillegg vanker det fri observasjonstid når teleskopet kommer i full drift.

Kuppelbygg av samme type som skal bestilles

Bli med å bidra!

Folkeaksjene à kr 1000.- kan kjøpes ved å innbetale til NAS konto 9365 10 70994. Merk innbetalingen Deberitz-teleskopet. Overskytende midler vil gå til et driftsfond.

Hvis alt går i orden, vil teleskopet, et 14″ Meade, være under tak og klart til bruk på Solobservatoriet på Harestua i løpet av oktober 2014. Selve teleskopet er en testamentert gave fra Carsten Deberitz, mangeåring nestleder og styremedlem i NAS og i tillegg ett av våre æresmedlemmer. Kuppelbygningen fra Pulsar vil også utstyres med et all-sky kamera for «værvarsel» og ildkuleobservasjoner. Planen på sikt er at hele anlegget skal kunne fjernstyres og brukes av skoler, allmennheten og selskapets medlemmer.

Dugnad for å lage forskaling og støpe såle helgen 18-20. juli

Mer informasjon vil komme etterhvert.

Illustrasjon: ESA

Den 6.-8. mai kan du få med deg mye spennende astrostoff på Blindern!

Tirsdag 6. mai kl 15.15 i store fysiske auditorium arrangerer Institutt for teoretisk astrofysikk årets Rosselandforelesning, en årlig forelesning til minne om Norges fremste astrofysiker og grunnlegger av Institutt for teoretisk astrofysikk, professor Svein Rosseland (1894 – 1985).

Årets Rosseland-foreleser er Prof. Hitoshi Murayama fra Japan. Han er leder for Kavli Institute for the Physics and Mathematics ved universitetet i Tokyo, og er også professor ved University of California, Berkeley.Han skal snakke om et spennende tema: Hva skjedde i de tidligste tider i universets historie, hva er Higgs-bosonet og mørk materie?

Arrangementet ligger på nett her: http://www.mn.uio.no/astro/forskning/aktuelt/arrangementer/gjesteforelesninger-seminarer/2014/rosseland-2014.html

Og en liten teaser (bakgrunnsinfo) ligger her: http://www.mn.uio.no/astro/om/aktuelt/aktuelle-saker/2014/rosseland2014.html

Den 7. og 8. mai kommer en stor buss/truck fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA til å stå på Fredrikkeplassen med en utstilling om kometjegersatellitten Rosetta. Mottagelsen av bussen og arrangementet rundt dette er et samarbeid mellom Norsk Romsenter, Institutt for teoretisk astrofysikk, Fysisk institutt og Realfagsbiblioteket.

I Realfagsbiblioteket vil vi fra kl 12-14 den 7. mai bl.a. ha en serie korte foredrag om Rosetta og om andre spennende romprosjekter som UiO er involvert i. På kvelden blir det foredrag av Erik Tandberg.

Alt om arrangementet i Realfagsbiblioteket her: http://www.ub.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/annet/2014/ureal/rosettabussen.html

Full rulle med Rosetta. Info hos Norsk Romsenter:
http://www.romsenter.no/Aktuelt/Siste-nytt/Full-rulle-med-Rosetta
http://www.romsenter.no/Aktuelt/Siste-nytt/Rosetta-traileren-i-Oslo

Møt kometjegeren. Forskning.no-blog om Rosetta-bussen: http://www.forskning.no/blog/beritellingsen/389092