Blogg

Bladet er i din postkasse rundt 28. mars. Av innholdet kan nevnes:

• Kometen Siding Spring sneier Mars.
• Ingen skitten snøball? Gjeldende teori om kometer kan stå for fall.
• Urgamle steinplaneter.
• Firedobbel supernova oppkalt etter norsk astronom.
• Ny kunnskap om Jordens Van-Allen strålingsbelter.
• Fremtidig supernova?
• Rapport fra Deberitz-prosjektet.

Samt mye mer!

Ikke abonnent? Det kan lett ordnes.

Som enda en teaser bringer vi en artikkel fra nummer 5/2014 hvor Jan-Erik Solheim skriver om ny teori rundt solflekksyklusene. Er de påvirket av planetenes baner? Les mer her.

Marius Sollerud har laget en god oversikt over stjernehimmelen i mars, se vedlagte PDF  STJERNEHIMMELEN_MARS2015

Deberitz-observatoriet sett fra luften. Foto: Erik Sundheim

Helgen 13-15. februar var det igjen tur til Solobservatoriet, både for å jobbe videre på Deberitz og observere litt hvis været tillot det. Det gjorde det definitivt ikke. Tykk tåke hele helgen bortsett fra en liten periode på dagtid lørdag da bildet ovenfor ble tatt. Bildet som viser observatoriebygningene og skogen omkring, er tatt fra en drone i omlag 70 meters høyde. Kuppelbygget befinner seg litt til venstre for midten av bildet rett i forkant av bua som er i ferd med å bli kontrollrom. Det har også vært dugnad 21. og 28. februar.

Les mer »Deberitz: Observatoriet sett fra luften

Marius Sollerud har laget en god oversikt over stjernehimmelen i februar (2015), se vedlagte PDF med tekst: STJERNEHIMMELEN_FEBRUAR2015

Og et eksempelbilde på stjernehimmelen slik det kan se ut nå på vinteren:

vinteren! (C) Erik Sundheim

På formiddagen fredag 20. mars 2015 passerer Månen inn mellom Jorda og Sola og skaper en total solformørkelse på Svalbard og en svært stor delvis formørkelse i hele Fastlands-Norge. Hvis været spiller på lag, så ta en titt opp på himmelen – det er over 46 år til neste slike formørkelse i Norge.

En privat arrangør melder at de fremdeles har noen ledige plasser på tre alternative turer til Svalbard til overkommerlige priser. Påmelding innen 15. februar.

Se og så Himmelkalenderen eller her for mer informasjon om selve formørkelsen.

På onsdag kom det en hyggelig epost fra Sparebankstiftelsen DnB. Vi er tildelt 80.000 – åtti tusen blanke norske kroner – for å kunne kjøpe inn CCD-kamera, filterhjul, filtre og tilhørende herligheter til Deberitsteleskopet. De skriver:

Gratulerer med 80.000,- kroner i støtte fra Sparebankstiftelsen DNB! Her følger gavebrevet som avtalt. Nå håper vi at dere deler den gode nyheten i sosiale medier. Om du følger lenken under kan du fortelle alle på Facebook om tildelingen – bruk gjerne @sparebankstiftelsendnb når dere skriver om oss!

Da er vi virkelig et godt stykke på vei økonomisk for å kunne gjennomføre alle ledd i planene for dette teleskopet! Ta gjerne en kikk på nettsidene til Sparebankstiftelsen DnB for å se hva slags prosjekter de støtter.

Foto: ESO

Dette er det skarpeste bildet ALMA noensinne har tatt – faktisk er skarpheten bedre enn det Romteleskopet Hubble vanligvis kan oppnå i synlig lys. På bildet ser vi den protoplanetariske skiven som omgir den unge stjernen HL Tauri i stjernebildet Tyren. De nye ALMA-observasjonene avdekker strukturer man aldri har sett tidligere. De mørke regionene kan endog indikere posisjonene til planeter som er i ferd med å dannes i skiven.

Leonidene svermen fra 1833(fra Wikipedia)

Svært mange av de stjerneskudd vi ser på himmelen er knyttet til stjerneskuddsvermer som er løsmateriale fra kjente eller forsvunne kometer. Retning og hastighet forteller astronomene som det er svermere eller «frie» meteorer som kommer inn i jordatmosfæren.

Les mer »Meteorsvermer i november og desember

Alle foto: Hans K. Aspenberg

I august skrev jeg at «kuppelbygget kommer midt i september». Det skjedde ikke. Leveransen kom ikke før tirsdag 21. oktober. I løpet av helgen som akkurat er over ble kuppelbygget montert på en kombinert observasjons- og dugnads-tur. Alt i alt var 14 med, og alle bidrog til at bygget kom opp. Noe særlig mer fikk vi ikke tid til denne helga, men allerede neste helg vil teleskopet bli brakt opp til Solobservatoriet og prøvemontert for å finne ut hvordan den permanente søylen skal utføres.

Les mer »Deberitz-teleskopet – status per 27. oktober

Solflekk synlig for det blotte øye!

(Men bruk bare godkjente solformørkelsebriller)

Denne solflekken kan sees med det blotte øye i dag. Solflekker er områder på soloverflaten som har levere temperatur enn området rundt. Temperaturen på overflaten er ca 5500 grader Celcius, men flekkene er om lag 1500 grader lavere. Gjennom flekkene går magnetiske kraftlinjer som strekker seg oppover i solatmosfæren og varmer den opp istedet. Med en periode på ca 11 år skifter magnetisk nord og sørpol retning slik at den etter ca 22 år er tilbake med samme ordning av de magnetiske poler. Den flekken vi nå ser er den største på 24 år. I de siste årene er magnetfeltet svekket på sola og forskerne har vært litt nervøse for at flekkene skal forsvinne helt, men ennå er det tydelige kan den sparke godt fra seg med en flekk som er større enn planeten Jupiter!

 Bruk alltid solformørkelsesbriller mot Sola!