Blogg

16: 32: Noen pekere til mer norsk stoff om passasjen:

• Aftenposten: Disse sporsmålene kan New Horizons ferd til Pluto gi oss svar på
• Dagbladet: Kan ta lang tid før de viktigste resultatene kommer
• Dagbladet: Et kjærlighetsbrev til Jorda
• Forskning.no: New Horizons hodestups inn mot Pluto
• NRK: New Horizons har passert Pluto

15:44: Passasjen er nå gjennomført (selv om det ennå er et halvt døgn til vi vet det med sikkerhet – argh!), og NASA har sluppet det siste og beste bildet som ble tatt av New Horizons før passasjen ble innledet. Det ble tatt igår kveld, fra en avstand på 766 000 km – det vil si det dobbelte av avstanden mellom Jorda og Månen.

WOW! (Kilde: NASA/JPL)

Aller først: ER DET IKKE VAKKERT? Dernest: Denne forsmaken på de langt skarpere bildene som vil piple ned til Jorda de nærmeste dagene, ukene og månedene (gjennomsnittlig overføringshastighet for data fra New Horizons er ca 1 kbs, 14 ganger langsommere enn modemet jeg eide i 1994) avslører mye, selv for et utrent øye som mitt.

For eksempel ser vi nå at Pluto utvilsomt har mange kratere. Vi ser at den hjerteformede strukturen som ble så populær i sosiale medier for noen dager siden, i virkeligheten er flere strukturer og derfor ikke ligner så mye på et hjerte likevel. Emily Lakdawalla, som er planetforsker og blogger for Planetary Society, har en god oppsummering her:

The dark stuff at the equator is very familiar; it looks just like Iapetus. But the bumpy terrain on the eastern edge is not familiar at all. I can’t think of an analog for it. I do see impact craters. To the left of the heart, in the dark area especially, there are several circular features that are pretty clearly impact craters. There are lots of other circular features visible, but I think it’s less obvious that they are craters; it’ll take a closer look to determine that. Topography will help. Tomorrow we will get another photo that is very similar to this one, but taken at a slightly different angle, which will give us 3D information to help see whether the circular features have crater shapes.

On the left side, I see some linear features, but they’re too small for their nature to be really clear. The pole is distinctly redder than the terrain around the pole. That’s interesting. I wonder if it’s the same phenomenon that’s darkening Charon’s pole. On the left, I see some hints of the «mushroom terrain» that Voyager saw on Triton. 

Emily er tilstede på New Horizons-kontrollsenteret og kan dermed stille spørsmål direkte til folk som Alan Stern, sjefsforsker på New Horizons-prosjektet (ikke misunnelig i det hele tatt – å nei da!) Hun benyttet anledningen til å spørre Stern om man har sett noen tegn til atmosfæriske strukturer som skyer eller dis. Så langt har man ikke det, men Stern påpekte at det ennå gjenstår langt bedre data å studere.

08:55: Mens dette skrives, er New Horizons-sonden i ferd med å passere Pluto, Charon og de fire andre månene. Det lille romfartøyet (ikke større enn et flygel) er akkurat nå i ferd med å vende seg mot ulike mål i Pluto-systemet etter en nøye forprogrammert rekkefølge, og vil fortsette med det til langt utpå natten norsk tid.

New Horizons er nærmest Plutos overflate – kun 12 5000 km unna – 13:49 idag, så må vi vente i spenning til bekreftelsen på om om ferden gikk som den skulle når oss rundt 03:00 imorgen tidlig. I skrivende stund har vi ingen nye bilder, men det forventes å slippes noen i ettermiddag norsk tid under en pressebriefing på NASA TV kl. 14.

I mellomtiden kan vi nyte dette bildet som viser kvalitetsforbedringen i Pluto-bilder så langt: til venstre det beste bildet av kloden for to måneder siden, til høyre det beste tilgjengelige nå.

 

Det foreløpig siste bildet fra Pluto viser et landskapstrekk som vakte stor oppmerksomhet da det ble oppdaget for et par uker siden (en evighet i Pluto-vitenskapen for tiden): Fire store mørke flekker som ligger på rekke og rad på Plutos overflate. De ses langs miderste og høyre nederkant på kloden på bildet under.

Den største av flekkene måler 480 km tvers over, hvilket vil si at den lett ville dekke Sør-Norge fra Oslo til Trondheim. Vi snakker altså om geologiske trekk av betydelig størrelse, men siden avstanden til Pluto da bildet ble tatt var fire millioner km, er oppløsningen på bildet ennå ikke god nok til å fastslå hva flekkene består av:

“It’s weird that they’re spaced so regularly,” says New Horizons program scientist Curt Niebur at NASA Headquarters in Washington. Jeff Moore of NASA’s Ames Research Center, Mountain View, California, is equally intrigued. “We can’t tell whether they’re plateaus or plains, or whether they’re brightness variations on a completely smooth surface.”

Bildet viser tydelig at grensen mellom flekkene og det omkringliggende landskapet er uregelmessig og kompleks, men avslører altså ikke om dette skyldes at flekkene er mørkere deler av en ellers flat slette, eller representerer en annen type landskap. For egen del syns jeg bildene fra Pluto minner litt om landskapstrekk på linje fra andre kloder, som disse av henholdsvis nedslagskratere på Mars og vulkankratere på Venus.

Problemet er at vi kanskje ikke får noe sikkert svar fra dette fra New Horizons, da bildet øverst på siden er det siste bildet som blir tatt i dagslys av de fire flekkene. Takket være en uheldig kombinasjon av høy passasjehastighet fra New Horizons side og langsom Pluto-rotasjon (litt over seks dager), vil den siden av Pluto som ses her vende bort fra Solen under passasjen om to dager.

Isteden er det den siden av Pluto med en hvit formasjon som ligner litt på et hjerte som vil bli gjenstand for de skarpeste og beste nærbildene. Riktignok skal det tas et bilde av den mørklagte siden av Pluto under passasjen. Da er lyskilden reflektert lys fra Charon, men dette Charonlight-bildet vil man rimeligvis ha langt mindre sjanser til å lykkes med.

Håpet er likevel at en kombinasjon av bildet over, farges- og spektraldata fra andre instrumenter og Charonlight-bilder vil gi oss det endelige svaret på hva flekkene er.

Det foreløpig siste New Horizons-bildet bildet NASA har publisert ble tatt med LORRI-kameraet 9. juli fra en avstand på 5,4 millioner kilometer, og viser detaljer med en oppløsning på 27 kilometer per billedelement. Som bildet nedenfor viser, kan man nå skimte mer komplekse geologiske strukturer på overflaten. Den store hjerteformede strukturen som gjorde slik lykke i sosiale medier for noen dager siden, har rotert ut av syne på dette bildet.

Før New Horizons var det Hubble-teleskopet som sto for de beste bildene vi hadde fra Jorda. Nedenfor er et bildebehandlet Hubble-bilde og det nyeste ubehandlete bildet fra New Horizons sammenlignet. Kvalitetsforbedringen er formidabel, men interessant nok ser Hubble ut til å fange opp både det store og lyse feltet nede til høyre, det mørke feltet til venstre og det lyse feltet oppe til venstre. Godt jobbet, med tanke på at Pluto ikke engang dekker 3 x 3 pixler i Hubbles kamera.

 

Kilde: NASA/JPL

Nytt fra New Horizons bildestrøm: Bildet nedenfor (forstørret utsnitt nederst) er tatt med langdistansekameraet LORRI for snart et døgn siden, med en eksponeringstid på et tiendels sekund. Avstanden til Pluto er 7,8 millioner km, og nå begynner landskapstrekk å fremstå skarpt på overflaten.

Blant annet er det åpenbart at Pluto kommer til å knive med Saturn-månen Iapetus om å være det legemet i Solsystemet som har de største kontrastene mellom lyse og mørke felter på overflaten. Den mørke flekken nær Charons (til venstre i bildet) nordpol, som ble oppdaget for noen dager siden, fremstår også mye tydeligere her.

Det skal bli svært interessant å se nærmere på disse og andre trekk i dagene som kommer. Dette blir moro!

Emily Lakdawalla, den eminente bloggeren til Planetary Society, har laget en liste over de viktigste tidspunktene inn mot Pluto-passasjen 14. juli. I What to expect when you’re expecting a flyby finner du en full oversikt over når vitenskapelige data blir mottatt på Jorda, nedenfor har vi laget en kjapp oppsummering. Listen oppdateres fortløpende.

LØRDAG 11. JULI
17:30 norsk tid
Sending på NASA TV, oppdatering med siste resultater fra ferden.

SØNDAG 12. JULI 
17:30: Sending på NASA TV, oppdatering med siste resultater fra ferden.

21:39: De siste optiske navigasjonsbildene fra LORRI-kameraet (som har levert bildene vi har sett frem til nå). Tilsammen fem bilder av Pluto og Charon med en oppløsning på 13 km per pixel.

MANDAG 13. JULI 
17:00-18:00: Sending på NASA TV, oppdatering med siste resultater fra ferden.

18:24: LORRI-bilde av Charon (7 km/pixel oppløsning), bilder av Pluto og Charon tatt med fargekameraet MVIC (28 km/pixel oppløsning), data fra instrumentene Alice, LEISA, PEPSSI og SWAP. Les mer om instrumentene her.

TIRSDAG 14. JULI
05:15: LORRI-bilde av Pluto med en oppløsning på 3,8 kilometer per pixel (planeten vil spenne over ca 630 pixels i bildet). Dette er det beste bildet av Pluto som vil være tilgjengelig under passasjen, som av tekniske årsaker vil skje uten at New Horizons har kontakt med Jorda.

13:30-14:00: «Arrival at Pluto Countdown», sending på NASA TV som markerer at New Horizons passerer aller nærmest Pluto.

13:49: New Horizons er nærmest Pluto (12 500 km over overflaten). Det vil ikke mottas data fra sonden på dette tidspunktet.

14:00-15:00: Pressebriefing live på NASA TV.

ONSDAG 15. JULI
02:30-03:15: Live-dekning på NASA TV av mottakelsen av «Phone Home»-signalet.

03:09: «Phone home»-signalet. Ingen vitenskapelige data, kun en radiobekreftelse på at New Horizons overlevde passasjen.

12:59: «First Look A»: En datapakke med bilder som ble tatt under passasjen dagen før. Høyoppløselige bilder av Pluto, Charon og mini-månen Hydra (det siste vil kun måle 10 x 18 pixler).

21:25: «First Look B»: Pakke som inkluderer bilde av minimånen Nix (9 x 19 pixler), et ti ganger bedre bilde vil lastes ned senere. Også tre høyoppløselige bilder av Pluto (0,4 km/pixel) pluss andre vitenskapelige data.

TORSDAG 16. JULI
09:23
«First Look D»: Tre bilder av Charon med en oppløsning på 0,38 km/pixel (Charon vil fylle hele bildet). Dette er det skarpeste bildet av Charon som er tilgjengelig i passasje-fasen.

FREDAG 17. JULI
18:32
«High Priority A»: Bilde av månen Hydra i 1,2 km/pixel oppløsning. Dette vil være det beste bildet som tas av Hydra – selv om det kun vil måle 48 x 28 pixler totalt. I tillegg et bilde av Pluto med 2,2 km/pixel oppløsning.

LØRDAG 18 JULI
12:29
«High Priority B»: Nærbilde av Pluto i høy oppløsning pluss «avskjedsbilde» av Pluto sett skrått bakfra som halvmåne, bilde av månen Nix (18×8 pixel stort).

MANDAG 20. JULI
18:20
«High Priority G»: Fire bilder av Pluto i 0,4 km/pixel oppløsning.

Etter dette vil det ikke bli sendt tilbake noen bilder før 14. september, da nedlastingen av hele datasettet i høy oppløsning vil begynne – og vare til slutten av 2016.

————————————————-

OFTE STILTE SPØRSMÅL OM PASSASJEN

Får vi se bildene på de angitte klokkeslettene?
Nei. Dette er tidspunkter for når bilder og andre data blir mottatt på Jorda, omregnet til norsk sommertid (som regel angir romforskere tid i Universal Time, også kjent som Greenwhich Mean Time og forkortet UT). NASAs politikk så langt har vært å slippe bilder opptil 48 timer etter mottak på Jorda på bl.a. LORRI-kameraets nettside. I det siste har man speedet opp prosessen, og det er vel grunn til å tro at nærbildene av Pluto slippes mye raskere enn dette. Men det vil fremdeles være en forsinkelse på noen timer i forhold til angitte tidspunkter, minst.

Hvor finner man de siste bildene og nyhetene?

• Twitter: @NASANewHorizons, @NewHorizons2015 og @elakdawalla
• New Horizons LORRI-råbilder
• New Horizons-prosjektets nettsted (mye bakgrunnsstoff)
• NASAs New Horizons-nettside (oftere oppdatert)
• NASA TV – vil bl.a. ha briefinger 12., 14. og 15. juli

Kan bildene fra New Horizons brukes fritt?
Det kan de. Gå til NASAs nettsider, last ned og publiser av hjertens lyst. Bare husk på å kreditere dem med f.eks. NASA/JPL.

Får vi se bilder av hele Pluto?
Plutos rotasjonsakse er svært skrå, i den grad at kloden ser ut som om den har veltet over på siden. Det fører til at kloden får ekstreme «årstider», med perioder på mange tiår der en av polene peker mot Sola og har midnattssol mens den motsatte polen er badet i mørke. Selv hardbarkede finnmarkinger ville nok slite litt med den mørketiden…

Tilfeldigvis peker nå Plutos nordpol mot Sola – og dermed mot oss og New Horizons. Det betyr at de beste høyoppløselige bildene i dagslys vil være av områder nord for rundt 30 grader sørlig bredde. Men man vil også prøve å ta et bilde av Pluto fra baksiden av kloden. Da skal man altså bruke det reflekterte sollyset fra månen Charon som lyskilde. Derav navnet «Charonlight image».

Det skal også gjøres forsøk på å ta bilder av mørklagte deler av Charon i Pluto-lys. Kan vi være enige om at dette er noe av det kulere romforskere har funnet på, i romforskningens lange og veldig kule historie?

Hvorfor har New Horizons «radiotaushet» under selve passasjen?
New Horizons ble utviklet som en del av NASAs «New Frontiers»-program, der et av målene var å produsere vitenskap til lavere kostnad enn såkalte «flaggskip-ferder» som Saturn-sonden Cassini-Huygens. Det krevde noen forenklinger av konstruksjonen, deriblant at New Horizons (i motsetning til f.eks. de langt eldre Voyager-sondene) ikke kan bruke kameraene sine samtidig som det sendes data til Jorda. Så når den er på det mest aktive den 14. juli, er den altså helt radiotaus.

Hvor stor er faren for at noe går galt under passasjen?
Det vet vi ikke. Det vi vet, er at New Horizons så langt ikke har sett tegn til flere måner enn de vi allerede kjenner til og heller ikke har registrert noe system av ringer lik det som finnes rundt Jupiter, Saturn eller Uranus. Spesielt et ringsystem ville ha vært bekymringsfullt, da de små partiklene som planetringer består av kunne utsatt sonden for et dødelig bombardement.

For hver time som går, blir slingringsmonnet for å gjøre kurskorreksjoner for å unngå en eventuell fare mindre. Det er fordi et radiosignal fra New Horizons bruker så lang tid til Jorda – og så lang tid tilbake til Pluto igjen – at responstiden blir på minst ni timer. Kryss fingrene, med andre ord.

Hva betyr egentlig oppløsningene som nevnes over?
New Horizons bruker digitalkameraer til å ta bildene av Pluto og månene, og liksom kameraet i smarttelefonen din har de en oppløsning eller skarphet som måles i bildepunkter eller pixler. Bildeskarphet på planeter og måner blir gjerne omregnet til meter eller kilometer per bildepunkt, for å indikere hvor store trekk på overflaten man er istand til å observere.

Og bare så det er sagt: en oppløsning på 0,4 km per bildeelement er ikke spesielt høyt etter jordiske mål. Selv om bildebehandling vil øke skarpheten noe, betyr det at bildene knapt vil avsløre gjenstander på størrelse med oljetankere på overflaten til Pluto. Til sammenligning kan Google Maps-satellittbildene du kan hente fram på smarttelefonen vise mennesker på bakken.

Når det er sagt, er oppløsningen god nok til å svare på spørsmål knyttet til Plutos geologi, atmosfære og utviklingshistorie. Og den er selvsagt umåtelig mye bedre enn det vi hadde frem til for noen uker siden, da Hubble-bilder fra Jorda var alt vi hadde å gå på.

Har du flere spørsmål? Still dem i kommentarfeltet nedenfor!

De siste dagene har New Horizons vært i ulage, etter et dataproblem på selveste produsentlandets nasjonaldag 4. juli. Problemet viste seg ved at man mistet radiokontakt med romsonden en kort stund, for deretter å trenge et par dager på å få alle systemer til å kjøre normalt igjen. Nå, om kvelden den 7. juli, virker alle systemer som de skal og alt ligger an til en passering 14. juli nøyaktig som planlagt.

Det er ikke tilfeldig at dataproblemene oppsto så tett innpå passasjen. Som et ledd i de siste forberedelsene var New Horizons datamaskin i ferd med å komprimere gamle data for å rydde plass på harddisken ombord. Dette skjedde samtidig med at nye kommandoer fra Jorda skulle behandles, noe som overbelastet datamaskinen i den grad at den havnet i «safe mode» eller sikkermodus.

Siden årsaken ene og alene var programvarebasert og ikke f.eks. skyldtes stråleskader på systemet fra den kosmisk bakgrunnsstråling, er sjansene gode for at man nå har problemet under kontroll. Ifølge sjefsforsker Alan Stern har man blant annet sørget for at en tilsvarende hendelse ikke skal gjenta seg igjen på den avgjørende datoen.

Vi får nemlig bare en sjanse den 14. – som den flotte videoen under viser, suser New Horizons gjennom Plutos system av måner som en kule gjennom en tynn målskive.

Signalene fra sonden tar 4 timer og 15 minutter på å nå Jorda

Det amerikanske romfartøyet New Horizons tok av 19.januar 2006 fra Cape Canaveral i Florida i USA og Pluto passeres kl 13.49 norsk tid den 14.juli 2015. Ferden hadde vært mye lengre om ikke sonden på veg mot Pluto hadde latt seg dra opp i større fart og riktig retning av kjempeplaneten Jupiter.
Pluto, som er mindre enn vår måne og som har en radius på 1153 km, ble oppdaget i 1930 (astronomi.no/?p=2204) og regnes i dag som den største av en klasse dvergplaneter utenfor planeten Neptuns bane. Plutos avstand varierer mellom 7,3 og 4,4 milliarder km fra Sola. På sitt nærmeste går den faktisk innenfor banen til Neptun, men er aldri i nærheten ettersom banen skrår mye i forhold til den «flaten» som de ekte planeter beveger seg i. Under møtet 14.juli er avstanden 4,8 milliarder kilometer eller nesten 32 ganger jordas avstand fra Sola. Signalet som går med lysets hastighet bruker 4 timer og 15 minutter å nå fram til Jorda. Til sammelikning tar det 8 minutter for lyset fra sola å nå Jorda. Sollyset når dessuten fram til dvergplaneten med litt over en promille av lysstyrken du og jeg kan nyte fra sola. Solcellepaneler kan derfor ikke brukes som energiforsyning. Her ute kan kun varmen fra en bit med plutonium gjøre nytten som energikilde. Temperaturen er lavere enn 200 kuldegrader på overflaten av Pluto og nesten ingen stoffer kan være i gassform i et slikt klima! Forskerne forventer derfor en hard overflate med is, støv og stein. Men overraskelser har kommet før på andre kloder så her er det bare for forskerne å holde øyne og ører åpne. To av de små månene er oppdaget mens sonden var på vei mot målet sitt! Heldigvis er de små og de ligger ikke i veien for sondens bane!

Under passeringen skal sonden ta bilder av Pluto og månen Charon forfra i sollys og deretter skal den snu seg og se sola passere bak de to objektene for å undersøke de tynne atmosfæren som måtte være rundt de to små himmellegemene med spektrometre som måler små forandringer i lysspekteret fra sola når solskiva forsvinner bak planeten og sonden deretter blir liggende i fullstendig mørke noen minutter.
Teleskopet (LORRI eller Long Range Reconnaissance Imager) har en åpning på 20 cm som er vanlig størrelse for et amatørteleskop og det skal ta bilder på avstand og nærbilder av geologiske formasjoner. Seks andre eksperimenter skal også arbeide kontinuerlig under nærmøtet med dvergplaneten og dens drabanter.

Etter passering vil sonden sende tilbake bilder og data i over ett år siden avstanden er stor og signalet tilbake til jorda blir svakt, men registrerbart.

Et vell av nye innsikter i dette fjerne system av små kloder er ventet av forskere verden over!

Høydepunkter fra ferden til nå finner du på nas-veven som er Norsk astronomisk selskaps nettsted