Blogg

Nylig har «New Horizons» sendt tilbake to spektakulære bilder av Pluto, som om ikke annet fortjener hedersplassen som skjermbakgrunn for enhver ekte astronerd. Det første ble sluppet 17. september av NASA, og viser Pluto-randen 15 minutter etter nærmeste passering 14. juli i år.

Bildet har en oppløsning på 3420 x 1460 billedpunkter, og avslører en rekke interessante detaljer som bratte isfjell i midten av bildet, en atmosfære med tydelig lagdeling og lange skygger fra fjellformasjoner til høyre. Klikk her for å laste ned bildet i full størrelse, og sett av litt tid til å zoome og scrolle rundt på oppdagelsesferd.

Det andre bildet ble sluppet igår, og er det hittil mest høyoppløselige (8000 x 8000 billedpunkter) fargebildet av Pluto. Klikk her for å laste det ned. Ikke bare pent å se på, men som randbildet over proppfullt av spennende detaljer som kan utforskes på skjerm.

Komet Catalina(C/2013 US10)

Kometen ble oppdaget for nesten 2 år siden, 31.oktober 2013. Den kommer fra de fjerne deler av solslystemet der millioner av små isklumper danner Oort-skyen. Kometen, som er på sin første tur til de indre deler av solsystemet, vil komme nærmest sola 15.november 2015. Den er da 123 millioner km fra Sola og vil være godt synlig for øyet (omtrent magnitude 2).

Den vil være et fint syn om morgenene fram mot jul og over nyttår.

Kometen beveger seg slik at den blir synlig over horisonten hos oss om morgenene om lag 25.november. Julaften passerer den fra Vekten til Bjørnevokteren. Nyttårsaften passerer den Arcturus den sterkeste stjernen i Bjørnevokteren. Arcturus er også den lyssterkeste stjernen på nordlige himmelhalvkule.

7.januar er den nærmest jorda, 107 millioner kilometer fra oss.

17.januar beveger den seg inn i Storebjørn i nærheten av Karlsvogna og det er antatt at den blir usynlig for øyet, men den kan følges med små teleskop ennå i noen uker etter det.

Foto: Tor E Aslesen

I år inntreffer høstjevndøgn 23.september kl 8 23 universell tid, det vi før kalte Greenwich middle time(GMT). Det vil si kl 10 23 norsk sommertid. Vår og høstjevndøgn inntreffer nå sola er over horisonten i 12 timer og under horisonten i 12 timer alle steder på jorden. Hvis jorda ikke hadde en atmosfære eller fjell ville halve sola vært over horisonten både på nord- og sørpolen. Men vi har en atmosfære så derfor stiger sola omtrent en halv grad høyere på nordpolen slik at hele sola derfor vil være over horisonten på jevndøgnsdagene. Årsaken til denne variasjonen i solas høyde eller avstand fra horisonten er at jordas rotasjonsakse danner en vinkel på omtrent 23,5° med det planet jordbanen tenkes å ligge i når den rundt sola. Det er derfor polarsirkelen er omtrent 23,5° fra polene og vendekretsene, der sola står i senit minst en gang i året, også er 23,5° nord og sør for ekvator. Den nordlige som går litt sør for Kanariøyene kalles Krepsens vendekrets, mens den sørlige kalles Steinbukkens vendekrets.

Les mer »Høstjevndøgnets dato og Keplers frustrerende opplevelse av ellipsen

Venus er nå blitt morgenstjerne etter å ha tilbragt mye av våren på aftenhimmelen. Du kan nå for tiden se den tidlig morgen som en hvit lysende prikk på østhimmelen. 21.september når planeten størst lysstyrke sett fra Jorda. I hele Norge er denne morgenscenen synlig. Venus viser faser som månen, men er ikke kalrest når den er «full». Årsaken til det er at den da er på største avstand fra Jorda og derfor må lyset fra sola først gå avstanden til Venus som er 0,7 ganger jordas avstand til sola og deretter gå 1,7 jordavstander før den når oss. Lyset må da gå 2,7 ganger jordas avstand fra sola, eller over 400 millioner km fra en planetoverflate som er på sitt minste. Dessuten er den da svært nær sola slik at vi likevel ikke vil se den. Klarest eller med størst lysstyrke får derfor Venus når den er et stykke fra sola på himmelen og vi ser den med en stor flate som riktignok er «kvart» fase, eller 27 %, sett fra jorda. I dag den 21.september og en stund framover kan vi også se Mars og Jupiter på morgenhimmelen. Men vi trenger hjelp fra en prismekikkert for å se dem bedre enn med bare øyet.

…og det er bærre lækkert!

Kilde: NASA/JPL (klikk for full størrelse)

Som tidligere nevnt i bloggen, er New Horizons-sonden, som passerte Pluto i midten av juli, konstruert slik at mesteparten av dataene som ble samlet inn under passasjen må lastes ned i etterkant. På grunn av stor avstand blir overføringshastigheten lav (omtrent som et modem fra begynnelsen av 1990-tallet), og derfor vil vi først om et år ha alle dataene nede.

Men fra og med 5. september er man altså igang med nedlasting, og de første bildene som ble sluppet av NASA er av høy kvalitet og vitenskapelig interessante. Planetforskere kommer til å grunne mye over hvordan landskap som det vi ser nedenfor oppsto og utviklet seg, for nok en gang ser bildene ut til å vise en langt mer dynamisk planet enn det man skulle forvente i solsystemets dunkle, dypfrosne ytterkant…

Kilde: NASA/JPL (klikk for full størrelse)

Emily Lakdawalla på Planetary Society-bloggen har som vanlig en innsiktsfull analyse av førsteinntrykket av bildene, ellers vil nye bilder fra New Horizons slippes fortløpende i takt med at de lastes ned på denne rådatasiden. Stay tuned!

Venus er nå blitt morgenstjerne etter å ha tilbragt mye av våren på aftenhimmelen. 21.september når planeten størst lysstyrke sett fra Jorda. I hele Norge er denne morgenscenen synlig.

Fasen til Venus kan sees med en prismekikkert eller et lite teleskop.(fra Stellarium)

I et lite teleskop eller med et kamera med telelinse kan Jupiter og dens fire største måner sees og fotograferes om morgenen 21.september over hele Norge omkring en time før sola står opp.

Formørkelsen starter kl 03 07 norsk tid når helskyggen begynner å bli synlig på den østre måneranden. KL 04 11 er månen helt dekket til kl 05 24 da østre månerand begynner å få et lysskjær på seg fra Sola igjen.

Neste totale måneformørkelse synlig fra Norge blir 27. til 28.juli 2018, så grip sjansen denne gangen!

Penumbra er halvskygge og umbra er helskygge. Vi ser at månen går i den nedre del av helskyggen. Vi ser også at hele Norge vil se hele eller deler av formørkelsen. Vi kan ikke se til vanlig når månen trer inn i halvskyggen, bare når den kommer inn i helskyggen. http://astro.ukho.gov.uk/eclipse/1412015/

Noen totale måneformørkelser fra de siste 20 år. Formørkelse nr 3 fra venstre øverst, fra 16 september 1997, er i samme formørkelsesserie som den vi ser 28.september. Fargen på jordskyggen på måneskiven er avhengig av hvor mye støv og skyer det er langs kanten der sollyset passerer jordas atmosfære. Vi ser også at skyggen ikke er skarp fordi lyset brytes i jordas atmosfære.

Måneformørkelser inntreffer når månen kommer inn i skyggen fra Jorda. Siden Sola er større enn Jorda vil området som er helt i skyggen være formet som et kremmerhus på den mørke siden. Ved fullmåne ligger Sola, Jorda og Månen på en rett linje og skyggen kan derfor treffe vår naturlige satellitt der ute. Men Månens bane er ikke i flukt med Jordas ekvatorplan så derfor vil den ikke bli formørket hver måned, men bare når Jordas ekvatorplan krysser Månens bane. Den linjen går også rundt Jorda og bruker omtrent 18 år og 11 dager og 8 timer på en runde rundt Jorda. Det gjør at formørkelser både av Sola og Månen inntreffer med dette tidsintervallet, men ikke i samme område på Jorda . Forrige formørkelse i denne serien inntraff derfor 16/17.september 1997 over Asia. Halve Jorden kan se en total måneformørkelse selv om totale måneformørkelser faktisk er litt sjeldnere enn totale solformørkelser. Den formørkelsen vi ser som nr 3 fra venstre i bildet ovenfor er i samme serie som den som inntreffer 28.september på morgensida.

Månen beveger seg med 1 km/s i bane og med en diameter på 3476 km. Skyggen som ligger nesten helt stille bruker derfor omtrent en time på å passere måneskiven.

Totale måneformørkelser inntreffer faktisk litt sjeldnere enn total solformørkelser, men siden månen er mye mindre enn jorda vil helskyggen bare dekke en liten brøkdel av jordas overflate.

Selv om Pluto-passasjen ble gjennomført for snart halvannen måned siden, er status for datanedlasting den samme som da: rundt 5% av innsamlede vitenskapelige data er sendt til Jorda fra romsonden, de resterende 95% blir overført fra neste uke av. Prosessen går langsomt, og er ikke forventet å være fullført i oktober/november 2016.

Til tross for disse tekniske begrensningene er det bred enighet om at New Horizons så langt har vært en ubetinget suksess. Den har såvidt vi vet gjennomført alle observasjoner nøyaktig som planlagt, og som forventet gjorde den nye og viktige oppdagelser i Pluto-Charon-systemet.

New Horizons Pluto flyby from Bjorn Jonsson on Vimeo.

Blant de viktigste er variert og komplekst landskap, nitrogen-breer som ser ut til å være aktive fremdeles, en Pluto-atmosfære som strekker seg mye lengre utover enn tidligere trodd og – ikke minst – overflater på både Pluto og Charon som ser ut til å være relativt unge. New Horizons har gitt oss et svært godt utgangspunkt for å utforske Kuiperbeltet videre – og det er også det sonden etter alt å dømme kommer til å gjøre.

Sjefsforsker på prosjektet, Alan Stern, opplyste på en pressekonferanse igår at man har identifisert minst ett Kuiperbelte-objekt som kan passeres av New Horizons (som drives av et mini-kjernekraftverk som gir energi i tiår fremover) i 2019. Stern mente at vi til og med kunne komme til å passere dette objektet enda nærmere enn Pluto, hvilket vil si skarpere bilder enn det vi så langt har fått fra Pluto.

Underveis til objektet ville man kunne utføre langdistanse-observasjoner av 10-20 andre objekter i Kuiperbeltet, så snart nedlastingen av data til Jorden var overstått. Med andre ord: Årene fremover vil ikke bare bli preget av de 95% av Pluto-dataene vi ennå ikke har sett, men også av en strøm av data fra nye objekter. Det er bare å gjøre seg klar til en lang, lang #Kuipervake!

Bladet er i din postkasse rundt 15. september og i utsalg hos Narvesen fra 24. september. Av innholdet blir det selvsagt nytt fra de banebrytende romsondene ved/rundt Pluto, komet 67P og Ceres.

De første nærbilder av Pluto Den 14. juli 2015 fløy romsonden New Horizons forbi dvergplaneten Pluto og dens måne Kharon. Dette er første gang en romsonde har passert Pluto og overraskelsene har vært mange.

Philaes vitenskapelige funn Landingsfartøyet Philae ble 12. november 2014 det første som har myklandet på en kometkjerne. Nå er flere vitenskapelige studier ferdige.

Innsikt: Superbeboelige planeter Hvilke egenskaper må en planet ha, for å være mer egnet for komplekst liv enn Jorda?

Strabasiøs ferd for Philae Philae hadde en vanskelig nedstigning mot overflaten til komet 67P, men lyktes til slutt.

Komet Donati over Oslo i 1858 Etter at Observatoriet i Oslo ble restaurert, har astronomene systematisert de gamle observasjonene som var lagret der, blant annet av 1800-tallets største komet.

Les også om:
Kraftige utbrudd fra komet 67P
Kraftig ildkule med mulig meteorittnedfall
Flekkene på Ceres fortsatt like mystiske
Bli med og gi navn til en ekstrasolar planet
Total måneformørkelse 28. september 2015
Høstens flotte planetsamstillinger
Hvor klar blir komet Catalina?

… og mye mer. Ønsker du å bli medlem og få bladet i postkassa? Les mer her.

Forumet er nå stengt i noen dager for å rydde opp og oppgradere forum-programvaren. Så langt jeg kan se er det ikke gått noe data (dvs. innlegg) tapt, men det kan ta noen dager før jeg får tid til å se på problemet.