Blogg

Du får det som medlem og hos Narvesen

På generalforsamling 2016 er leder, to styremedlemmer og to varamedlemmer på valg. Foredrag av Hans Aspenberg med siste nytt om Deberitzobservatoriet vårt på Harestua vil innlede møtet kl 17 45!

Vi søker gamle og nye interesserte medlemmer som vil delta på generalforsamlingen som holdes på Institutt for teoretisk astrofysikk på Blindern  24.mai kl 1830 i Auditoriet, Svein Rosselands hus (kart), Sem Sælands vei 13, 0371 OSLO.

Selskapet har 2000 medlemmer, men vi trenger nye! Meld deg inn og delta på Generalforsamlingen om du ikke allerede er medlem og bidra med nye impulser for arbeidet for utbredelse av kjennskapet til astronomi i Norge!

En asteroide på om lag 30 meter i diameter passerer jorda 5.mars 17 000 km fra overflaten. Den kan kun sees i teleskop av noen størrelse. Asteroiden er av Apollogruppen som har baner som krysser jordas forholdsvis ofte. Et nært møte mellom asteroiden og jorda vil også finne sted 28.september i 2017, men framtidige observasjoner med påfølgende beregninger må gjøres for å si nøyaktig hvor nære det blir.

Den lille asteroiden 2013 TX68 passerer muligens så nærme som 17000 km over Jordas overflate. Asteroiden kommer dermed godt innenfor banen for tv-satellitter og til og med innenfor banen til GPS-satellitter. Jordas diameter er 12800 km.  Denne lille asteroiden har en fart på 13 km/s når den passerer nær jorda. Det vil si at den bruker om lag 17 minutter på å passere over jordkloden. Sjansen for treff er av NASA beregnet til 4 milliarddeler så her blir neppe noen fulltreffer. I masse er 2013 TX68 10 ganger den som traff Tsjellabinsk 15.februar 2013 som ødela tusenvis av vinduer tre minutter etter at en voldsom ildkule ble observert i tallrike kameraer. Men den nye asteroiden 2013 TX68 ble oppdaget i oktober i 2013 så den kommer ikke så overraskende som den i Tsjellabinsk som plutselig kom inn med morgensola i ryggen.

Man kan gjøre seg noen tanker om hvor utrolig lange og forbausende korte tidsspenn som gjelder for voldsomme hendelser i solsystemet. Jorda beveger seg med 30 km/s gjennom verdensrommet i sin bane rundt sola og vil derfor bruke litt over 7 minutter på å gå sin egen diameter. Det vil si at en asteroide må treffe innenfor omtrent dette tidsspennet eller noe mer om det skal bli treff avhengig av retning og fart. Dette gjaldt også for den som var med å utrydde dinosaurene for 65 millioner år siden. 100 millioner år før hadde den kollidert med et annet objekt mellom Mars og Jupiter, men den hadde antakelig mindre enn 20 minutter på å treffe jorda. Om den hadde kommet en halv time tidligere eller seinere så ville livet på jorda fått et annet forløp.

Denne asteroiden var 12 km i diameter og kom inn i atmosfæren med om lag 20 km/s Selve krateret som er minst 150 km i diameter og 1,5 km dypt og ble dannet på mindre enn 15 minutter. Mange tusen kubikkilometer masse ble slynget ut av dette krateret som i dag er begravet på flere kilometers dyp.

Østhimmelen omtrent kl 22 mandag 14. desember Stjerneskuddsvermen Geminidene synes å strømme ut fra stjernebildet Tvillingene (Gemini), som vi ser omtrent midt på bildet

Stjerneskuddsvermen som topper seg i mellom 14-15. desember kommer fra den gåtefulle asteroiden Phaeton

Geminidene er en stjerneskuddsverm som er aktiv store deler av desember hvert år. Men den har størst aktivitet rundt 14 til 15. desember. Radianten eller utstrålingspunktet i Tvillingene kommer opp kl 19-20 og fra da av kan man prøve å se lyssporene fra stjerneskuddsvermen. Følg med spesielt etter midnatt natt til mandag 14. desember og mandags kveld og videre utover natten. Natt til 15.desember kan bli den mest intense.
Det er nymåne 11. desember så månen vil være under horisonten hele natten og derfor skulle et mørkt observasjonsted være ideelt for å observere denne svermen i år. Det spesielle med denne meteorsvermen er at den knyttet til asteroiden 3200 Phaeton. Geminidene har vært kjent i lange tider men Phaeton ble oppdaget så sent som i 1983. Den beveger seg i en avlang bane innenfor Merkurs bane og ut til Marsbanen i løpet av 523 dager eller omtrent 1 år og 5 måneder. Den har vært observert med utbrudd av støv og gass fra overflaten som har lagt seg som en hale etter seg. Den regnes derfor sammen med noen få andre minikloder som en mellomting av asteroide og komet. Den har altså også lagt etter seg materiale som i dag utgjør Geminidesvermen her på Jorda. Den kan ha opptil 120 stjerneskudd i timen, men det er under de mest gunstige observasjonsforhold som klarvær og utstrålingspunktet høyt over horisonten. Farten på romsteinene i Geminidene om lag 35 km/s. Dette er for raskt til at vi skal få nedfall siden de nesten alltid brenner opp høyt oppe i atmosfæren.

Hvis du har lyst til å fotografere dette fenomenet så anbefaler vi en vidvinkel, 24mm eller videre på fullformat. Sett kameraet på ISO 800 eller 1600, og prøv 30 s eksponering eller lengre ved f/2.8 med kameraet rettet mot det generelle området rundt Tvillingene. Hvis 30 sekunder blir for lyse pga lys himmelbakgrunn, kan du prøve kortere eksponeringer, men ikke gå ned på ISO dersom du vil fange noen bolider! Så er det bare å ta så mange eksponeringer du klarer. Etterpå er det bare å legge sammen bildene med i PS e.l. Bruk gjerne monteringen din for å følge himmelen, hvis ikke blir stjernene ovale på alt over en 10-15 sekunder på denne brennvidden. Post gjerne resultatet her.

Det er ikke så ofte det kommer astronomirelaterte bøker på norsk, men her er årets julepresang av Jostein Riiser Kristiansen:

«Bak det mektige, synlige universet som hvelver seg over oss om natten skjuler det seg noe annet og mye større. De fleste astronomer i dag tror at 95 prosent av innholdet i universet er usynlig. Alt vi kan se rundt oss i det daglige og på alle de vakre bildene fra Hubble-teleskopet, utgjør trolig bare fem prosent av det som finnes der ute. Resten er mørk materie og mørk energi – en del av virkeligheten som vi bare så vidt har begynt å forstå. Hva er disse mørke, usynlige substansene for noe? Og hvordan kan vi være så sikre på at de finnes?»

Hvis du vil vite mer, kjøp boken!

Komet Catalina (C/2013 US10) tatt av Michael Jäger i Østerrike

Komet Catalina ble oppdaget for 2 år siden, 31.oktober 2013. Den kommer fra de fjerne  deler av solsystemet der millioner av små isklumper danner den såkalte Oort-skyen. Kometen, som er på sin første tur til de indre deler av solsystemet, kom nærmest sola 15.november 2015. Den var da 123 millioner km fra Sola. Kometen beveger seg slik at den blir synlig over horisonten hos oss om morgenene fra 25.november. Julaften passerer den fra Vekten til Bjørnevokteren. Nyttårsaften passerer den Arcturus den sterkeste stjernen i Bjørnevokteren. Arcturus er også den lyssterkeste stjernen på nordlige himmelhalvkule.

7.januar er den nærmest jorda, 107 millioner kilometer fra oss.

17.januar beveger den seg inn i Storebjørn i nærheten av Karlsvogna og det er antatt at den blir usynlig for øyet, men den kan følges med små teleskop ennå i noen uker etter det.

Fra venstre Bengt Tangen, Ragnar Aas, Tore Engen, Gitte Steine og Tom Ovastrøm. Foto Hans K. Aspenberg

For en stund siden fikk vi beskjed om å rydde opp etter at vi i fjor kappet vi ned en mengde trær for å få god horisont rundt Deberitz-teleskopet. Noen timers innsats med motorsag, tømmersaks og sterke rygger var alt som skulle til for å dele opp stokkene i håndterbare stykker og dra disse frem til veien. Hvis noen har behov for et par favner ved er det bare å komme opp hente.

Generaldirektør i ESO dr.Tim de Zeeuw  besøkte 28.oktober Institutt for teoretisk astrofysikk sammen med flere fra ledelsen i organisasjonen.  Han snakket om organsisasjonen arbeid for et fullsatt auditorium på Norges ledende astronomiske forskningsinstitusjon. ESO har bygd en rekke observatorier og vært i fronten av utvikling av astronomisk instrumentering siden 1962, da organisasjonen ble stiftet. Laura Comendador Frutos og Claus Madsen fra generaldirektørens kontor deltok også i besøket.

Idag har ESO 15 medlemmer og Brasil er ventet å bli medlem i nær framtid. Norge bør derfor snart finne sin plass i dette fremragende astronomiske miljøet.

Medlemmene nå er Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania. Sverige, Sveits og Storbritannia/Nord-Irland er de 15 og altså Brasil blir snart fullt medlem. Chile, som også har avstått landområdet der observatoriene ligger, har fulle medlemsrettigheter.

Les mer »Norge snart medlem av European Southern Observatory(ESO)?

En rakettdel forventes å treffe Jorda 13. november fra en elliptisk, høy jordbane . Det byr på en sjelden mulighet til å observere hvordan et slikt objekt faller inn i atmo­sfæren.

Mens objektet 2015 TB145 vil passere vår planet på god avstand 31. oktober, regner vi med at rakettdelen vil treffe. Slike inntrengninger i atmosfæren gir romfarts­teknikerne en god mulighet til å observere hvordan et objekt av relativt kjent sammen­setning oppfører seg i atmosfæren.

Det spesielle med inntreng­ningen i november er at rakett­biten kommer fra en svært fjern bane.

Les mer »ESA forbereder seg på å observere treff

Den 31. oktober (også kjent som Halloween for de av oss som har småfolk i huset) vil en asteroide med katalognavnet 2015 TB145 passere 1,3 måneavstander fra Jorda, det vil si ca en halv million kilometer. Asteroiden har en diameter på et sted mellom 280 og 620 meter og beveger seg med en hastighet på 126 000 km/t relativt til Jorda.

2015 TB145 ble oppdaget for bare to uker siden med teleskopet Pan-STARRS  (Panoramic Survey Telescope & Rapid Response System) på Hawaii, og ifølge NASA skyldes den sene oppdagelsen en avlang og skrå bane som gjør at den tilbringer relativt kort tid i vårt nabolag. De første tabloidoppslagene som kobler asteroiden med Halloween har allerede dukket opp, men det er altså ingen grunn til frykt.

Banen til Halloween-asteroiden er mørkeblå, Merkur er brun, Venus grå,
Jorda lyseblå og Mars rød. Her ses det hvor skrå og avlang banen er.

Selv om 2015 TB145 er klassifisert som en jordnær Apollo-asteroide og den er antagelig minst tusen ganger massiv enn Tsjeljabinsk-meteoren, som nær ødela en russisk storby 15. februar 2013, er klaringen romslig så det holder og det er intet ved banen som tyder på at den vil bli en fare i fremtiden. Bare en helt vanlig dag i vårt kosmiske nabolag, mao.

For amatørastronomer kan asteroiden være et interessant mål, da den vil ha en størrelsesklasse på 10 på passasjedagen og derfor vil være synlig i stjernebildet Orion gjennom ganske vanlige amatørteleskop. Tidspunktet for minste distanse fra Jorda er ca 18.30 norsk tid.