Blogg

Sonen med totalitet går diagonalt over det nesten firkantede landet. Flere store byer er nær eller blir truffet av den totale formørkelsessonen.

Hvor på kloden er formørkelsen synlig total eller delvis?(KIlde:NASA)

I Bergen vil den være så vidt synlig mellom 20 40 og 21 00 med 0,3 % dekning slik at det skal mye til for å kunne se den her til lands. I Oslo enda kortere og mindre dekning.

Protuberanser fra solformørkelsen 20.mars 2015 på Svalbard (Foto: Tor E Aslesen)

I USA går formørkelsen under navnet «The great American Eclipse» fordi det er den mest omfattende totale solformørkelsen siden den amerikanske uavhengigheten. Den er også i samme serie av formørkelser som den som krysset Europa 11.august 1999 og har dermed omtrent maksimale samme varighet som er 2 min og 40 sekunder på grensen mellom statene Kentucky og Tennesee. Der ligger også den største byen i totalitetssonen, som er countrymusikkbyen Nashville der formørkelsen vil vare i 1 min og 57 sekunder. Formørkelsen starter i Stillehavsstaten Oregon 10:19 lokal tid og avsluttes lokal tid omtrent 14 43 når skyggen av månen går ut i Atlanterhavet ved kysten av staten Sør-Carolina.

Hva kan forventes å bli sett under denne totale solformørkelsen?

Solaktiviteten som vi kan se som protuberanser(«ildtunger») over måneranden er et godt uttrykk for nivået i solaktiviteten. VI ser under at aktiviteten var mer omfattende 20.mars 2015 enn nå og antakelig også 21.aiugust. Men uansett vil det være et spektakulært fenomen som vil bli sett av mange millioner mennesker tvers over det amerikanske kontinentet.

solformørkelse 20.mars 2015 fra Svalbard. Legg merke til protuberansene på østranden og den indre koronaen(foto: Håkon Dahle)

Bilde av Sola i ultrafiolett lys 20,mars 2015 der vi ser de samme protuberanser på østranden

Sola 15.juli 2017. Den store flekken på vestsida vil ikke være synlig de 21.august, men nye flekker kan dukke opp.

Sola i ultrafiolett lys fra samme kamera på SOHO som ovenfor. Vi ser nå at solbildet er annerledes siden Sola nå er nærmere sin minimale aktivitet.

https://eclipse.gsfc.nasa.gov/SEplot/SEplot2001/SE2017Aug21T.GIF

https://www.timeanddate.com/eclipse/solar/2017-august-21

Den svært omfattende astronomi- / romfarts- / vitenskaps- og kulturfestivalen Starmus IV er i gang i Trondheim.

Les mer »Starmus er i gang

Styret i NAS har vedtatt å delta på Verdens Kuleste dag og endelig påmelding er sendt. Arrangementet varer fra kl 11 til kl 16 lørdag 2.september 2017 og er beregnet på de yngre årsklasser.

Vårt bidrag vil være sentrert rundt de spørsmål som griper barn om reiser til Mars og andre planeter, svarte hull og stjerneeksplosjoner. En (amatør) astronom vil svare på allslags spørsmål, enkel quiz osv. Sparebankstiftelsen DNB betaler prosjektet, slik at NAS ikke får utgifter på dette.

Er det noen med flere ideer, teleskoper eller andre innspill som ønsker å gi et bidrag og/eller delta på arrangementet for fremming av astronomi for barn og ungdom?

http://verdenskulestedag.no

Litt av forsiden til Astronomi nr. 1/2017.

Årets første utgave av vårt medlemsblad Astronomi er nå i posten. Vi ser blant annet på to temaer som ikke lenger er ren spekulasjon: Hvor i vår galakse finner vi de største forekomstene av de grunnstoffene som er viktigst for jordisk liv, og hvor langt unna kan en avansert sivilisasjon være, for at vi skal klare å oppfange signaler fra den?

Les mer »Astronomi nr. 1/2017 er på vei

Den internasjonale meteor­organisasjonen IMO vil gjerne ha øyevitne­skildringer av den meget kraftige ildkulen som ble sett søndag 15. januar 2017 ca. kl. 13.48 fra deler av Øst- og Vestlandet.

Les mer »Kraftig ildkule i dagslys

NEOWISE sonden (Foto: NASA)

Denne gang er det NASA sin romsonde NEOWISE som har oppdaget to nye objekter av en viss størrelse. Denne sondens oppgave er å lete etter objekter som kan komme nær jorda og være en trussel for oss. NEO står for «Near earth objects» Nærjordsobjekter.
Den ene er en asteroide som med det tekniske navnet 2016WF9 på om lag 1 km i diameter passerer 50 mill km fra oss 25.januar. Noen medier spekulerer i kollisjonsfare, men det er helt utelukket nå og i all overskuelig framtid. Dette er litt omtrent som det nærmeste som Mars og Venus kan komme til Jorden. Men den har en bane som gjør den interessant og den viser at det er asteroider der ute som er store nok til å skade men som ennå ikke er oppdaget. Ved å regne seg bakover har astronomene funnet at den mest sannsynlig kommer fra området utenfor Pluto og at den har en usedvanlig mørk overflate. Begge disse forholdene peker på en fortid som komet, selv om objektet ikke har noen hale nå. Den vil heller ikke bli synlig for det blotte øye eller vanlig kikkert i denne omgang.

Det andre objektet som NEOWISE har funnet er en komet, C/2016 U1 NEOWISE,

Komet C/2016 U1 NEOWISE på morgenhimmelen

som befinner seg innenfor Merkurs bane og som vil være synlig neste uke i en god prismekikkert. Ulempen er at den vil være nær Sola nå i januar når den er synlig, men en god prismekikkert eller stor jaktkikkert vil kunne finne den siden den blir bare litt svakere enn det som er synlig med det blotte øye.

 VÆR FORSIKTIG OG SIKT ALDRI DIREKTE MOT SOLA MED EN KIKKERT. ØYNENE VIL TA UMIDDELBAR LIVSVARIG SKADE!

Astronomi nr. 6/2016.

I årets siste utgave av vårt medlemsblad Astronomi kan du lese om den europeiske satellitten Gaia, som kartlegger Melkeveien med større presisjon enn noen sinne, om en stjerne som skyter ut plasmaballer store som planeter, om at det kanskje finnes vann på Solsystemets største metallasteroide, og mye annet.

Les mer »Astronomi nr. 6/2016

Dette sammensatte bildet viser sannsynlige forekomster av vanndamp som har kondensert til skyer høyt over Europa. Foto: NASA/ESA/W. Sparks (STScI)/USGS Astrogeology Science Center

Ved hjelp av romteleskopet Hubble er det observert tegn til 200 km høye fontener på Europa. Det gir håp om at det vil være mulig å studere områder på Europa med overflatevann, slik at man slipper å bore gjennom kilometertykk is.

Les mer »Fontener på Jupiters måne Europa

Astronomi nr. 5-2016.

Årets femte utgave av vårt medlemsblad Astronomi er i trykken. Denne gang ser vi på de nære ting: Proxima Centauri, jordlignende planeter og kollisjoner med asteroider og kometer. Og selvsagt finner du også mye om galakser og univers.

Les mer »Astronomi nr. 5/2016 er i trykken