Ildkule(foto Arne Danielsen)
Det er veldig viktig å finne meteoritter så snart som mulig etter at de faller ned. For å ha en sjanse for å finne annet enn de meteorittene som faller ned nesten i hodet vårt så må fallet kartlegges med så mange peilinger som mulig. Den beste måten å gjøre dette på er å fotografere sporene som de lager på himmelen fra kameraer som har kjent posisjon. Ved å legge sammen minst to slike peilinger kan nedfallsområdet finnes ved å forlenge banen ned til bakken. Men selv slike nøyaktige baner må et forholdsvis stort område avsøkes siden nesten alle meteoritter går i mange deler. I noen tilfeller kan det dreie seg om hundrer og tusener av biter.
Hold deg oppdatert på Norsk meteornettverk!
Utenfor atmosfæren er meteoritten utsatt for kosmisk stråling som består av gammastråling, protoner og andre partikler. Disse kan lage isotoper som kan ha kort levetid som det er viktig for forskerne å få undersøkt. Her gjelder det også å få steinene bragt til forskerne så raskt som mulig.
Slike ildkuler kan være en meteoritt som faller ned på bakken. Disse momentene og flere til gjør at det for tiden er en gruppe tilknyttet Naturhistorisk museum, amatørastronomer og romsteinsamlere vil gå sammen og lage et nettverk for folk som er interessert emnet og samle inn bilder og andre data om dette. Et møte med en rekke interessenter møttes 20.oktober på Geologisk museum etter et seminar om meteoritter og nedsalgskratre i Norge. En viktig idé som ble luftet på møtet var å danne et nettverk av automatiserte kameraer og eventuelt radarer som kan sende bilder og data kontinuerlig. Disse bilder og data kan i neste omgang hentes ned av interesserte og varsler om mulige nedfall kan komme så tidlig som mulig. Terskelen for å delta skal være så lav som mulig.
Vi kommer tilbake med nærmere opplysninger med interesserte kan henvende seg til Norsk astronomisk selskap. På Selskapets jubileumskonferanse i Tromsø 1.-3.mars 2013 kan interesserte møtes og drøfte videre arbeid! Det fins allerede et europeisk nettverk for slikt samarbeid.
Det geofysiske observatorium i Sodankylä regististrerer radarekko av meteorer som kommer inn i atmosfæren
http://www.sgo.fi/Data/RealTime/meteorRadar.php
Jeg har forsøkt å angripe det fra en litt annen vinkel, lete opp og bestemme det som er falt ned allerede forlengst og som garantert også foreligger i meget større mengder men som kan være vanskelig å skille fra vanlig fjell. jeg viste Tschugajeffs nikkelprøve på Solobservatoriet. Ammoniakkalsk dimetyl-gly-oxim Den er lett å utføre og svært følsom. (Har vært solgt på apotekene for å sette prøver på nikkelsmykker)
Ved obscure rustflekker i fjellet, sett prøve på nikkel. Ved positiv reaksjon skal man da fly i taket og sette himmel og jord i bevegelse, det er automatisk beslaglagt av Riksantikvaren ( ekte trollbæsj!) og skal til massespektrometri for Iridium. Ved negativ Tschugajeff kan man utelukke Iridium, og man kan slappe av og lete videre. Metoden er nylig etter svært mange år brukt for å bestemme tunguska- nedslaget.
Man fant 1907- horisonten i måsan og i trestammene og fikk sikret rusk og støv inneholdende spor av nikkel, og det stemte ved nærmere analyse. Garantert Extraterrestrialt.
Suksessen bør kunne gjentas i norske vegskjæringer.
Knut Jørgen gav meg et rustflak. Med en prøve ikke større enn et havregryn solid nikkelreaksjon. Og på hva jeg trodde kunne være europarekorden i jernmeteoritt i fast fjell kunne jeg falsifisere helt enkelt.
Husk dess gamlere fjell dess mere nedfall, og vi exellerer i gammalt fjell i Norge.
Tschugajeff var en svært dyktig russer som analyserte og bestemte Czarens nikkel og platinagruver.
S.K.
Kommentarer er stengt.