Etter to års avbrekk på grunn av covid-19, kunne Norsk Astronomisk Selskap endelig arrangere astronomikonferanse igjen.
Årets konferanse ble holdt 15.–16. oktober i Oslo. Konferansen var åpen for alle og det var rundt 50 deltakere.
Foredrag
Den første dagen var fylt med en rekke spennende foredrag på Teknisk museum.
Forsker Håkon Dahle åpnet dagen med å fortelle om romteleskopet James Webb (JWST). Først om hvordan teleskopet fungerer og er satt sammen, deretter hva slags vitenskapelige mål det skal fokusere på (les mer om dette i Astronomi 2022/1).
Videre snakket Dahle om det som er hans forskningsfelt, og det som han skal bruke JWST til å observere, nemlig gravitasjonslinser. Gravitasjonslinser skal forhåpentligvis kunne gi nye innblikk i de første galaksene som fantes i universet.
Dahle forklarte også hvorfor det feilaktig er blitt annonsert funn av ekstremt fjerne galakser – fjernere enn det som er mulig ifølge big bang-teorien og universets alder: JWST har vist seg å være mye mer sensitivt for rødt lys enn forventet. Galakser kan også se rødere ut enn rødforskyvningen skulle tilsi på grunn av store mengder støv eller mangel på unge, blå stjerner i galaksene. Etter å ha korrigert observasjonene med tanke på dette, viser det seg at galaksene er mye nærmere enn først antatt, og big bang-teorien står ikke i fare likevel.
Astronom Vegard Rekaa var neste ut og stilte spørsmålet: Hvor er barna? NAS har et voksent aldersgjennomsnitt blant sine medlemmer på tross av at barn har en brennende interesse for verdensrommet. Det finnes ikke noen møteplass for barn som er interessert i astronomi og har lyst til å holde på med det på fritiden.
Rekaa foreslo at det bør startes en egen astronomiorganisasjon for barn og unge, gjerne som en del av NAS. Ikke bare i Oslo, men i hele Norge. Han hadde flere forslag til hvordan dette kunne løses og fikk støtte fra både publikum og NAS-ledelsen. Nå skal dette forslaget følges opp videre.
Gunnar Mæhlum er administrerende direktør hos Integrated Detector Electronics AS og fortalte om mikrokretsene de produserer for blant andre NASA. De har holdt på siden 1992 og har blant annet komponenter om bord i satellittene SWIFT, BepiColombo, samt Den internasjonale romstasjonen og den fremtidige Jupiter Icy Moons Exlorer (ICE). De jobber mest med detektorer for røntgen- og gammastråling, samt partikkelstråling.
Senioringeniør og astrofysiker Terje Fredvik fra Rosseland senter for solfysikk ved UiO tok oss med på en reise til Sola med Solar Orbiter. Sonden ble skutt opp i 2020 og har reist helt innenfor Merkurs bane for å ta det nærmeste bildet av Sola noen sinne (0,29 AU fra Sola). Det som er ekstra spesielt med denne sonden, er at den etter hvert skal bevege seg til et baneplan som står 33 grader på planetenes bane rundt Sola. Dette gjør at vi for første gang kan se Solas poler!
Fredviks jobb er å ta imot data fra ett av instrumentene om bord, SPICE. Deretter lager han klar filer som andre forskere kan analysere og bruke til å gjøre vitenskapelige oppdagelser med. Det er allerede gjort flere nye oppdagelser med Solar Orbiter – én av dem er omtalt i førstkommende utgave av Astronomi.
Dagens siste foredrag tok oss med på en reise til Mars. Phd-kandidat Titus M. Casademont ved Institutt for teknologisystemer ved UiO fortalte om den norske RIMFAX-radaren som er ett av instrumentene om bord Mars-roveren Perseverance. Han forklarte hvordan georadaren gjør målinger under bakken på Mars og viste fram hva slags data det produserer og hvordan de kan tolkes. Foreløpig status kan du lese om i førstkommende utgave av bladet. Nå er Perseverance på vei til nye og spennende steder, og det vil bli mye mer å lære etter hvert. Som Casademont sa: «It has only scratched the subsurface.»
Ifølge konferanseprogrammet skulle det egentlig vært en planetariumsvisning i planetariet hos Teknisk museum, men dette utgikk dessverre på grunn av sykdom.
I lunsjpausen var det fin og blå himmel, så Erik Sundheim satte opp solteleskopet sitt utenfor inngangen til museet. Flere av de som tilfeldigvis kom på museet den dagen, fikk ta en titt på Sola i et teleskop med hydrogen alfa-filter. Vi fikk også flere nye medlemmer og solgte flere blader og t-skjorter.
Konferansemiddag
Etter at den ordinære delen av konferansen var ferdig, dro en del av oss til kafeen Bella Bistro på Grefsen. Der ble vi sittende en del timer utover kvelden og snakke om astronomi og annet. Det er alltid fint å bli kjent med folk og treffe gamle kjente. Det var blant annet flere som til og med hadde kommet helt fra Troms.
Omvisning på Observatoriet
På søndagen skulle det egentlig være omvisning på Observatoriet på Solli i Oslo. Dessverre måtte programmet avlyses på grunn av sykdom.