I dette øyeblikk er det norske forskningsinstrumentet RIMFAX på vei til Mars. Det samme er norske skoleelever.
Veronica Danielsen, fysiker og formidler ved ViteMeir, Vitensenteret i Sogn og Fjordane
Datoen er 18. februar 2021. Klokka er 20.30, og det er en helt vanlig torsdag. Rundt om i norske hjem går livet som normalt. Noen slapper av på sofaen etter en lang arbeidsdag, noen er på vei hjem fra trening, og noen forsøker å legge barn som egentlig skulle ha vært i seng for lenge siden. Men fysiker Svein-Erik Hamran er ikke en av disse. Han sitter med hjertet i halsen. Om ikke lenge begynner «the seven minutes of terror».
NASA leter etter liv
Det hele begynte i 2012. NASA hadde funnet bevis for at det har vært flytende vann på planeten Mars. Flytende vann er grunnsteinen for alt liv vi kjenner til. Betydde dette at det en gang har eksistert liv på Mars?
NASA bestemte seg for å sende en ny rover til Mars kalt Perseverance. Det er et lite kjøretøy som skal lete etter flere livstegn på den røde planeten. Men for å kunne gjøre det måtte de finne ut av to spørsmål.
- Hva slags instrumenter skulle den nye roveren ha?
- Hvem skulle lage dem?
I 2013 sendte NASA ut en såkalt «science definition report», en beskrivelse av hva de ønsker å oppnå på Mars og hva slags instrumenter de ønsker å ha med. Dette var starten på konkurransen. En slags anbudsrunde.
Med en gang den norske fysikeren Svein-Erik Hamran fikk høre om dette kastet han seg rundt. Hamran er professor ved Institutt for teknologisystemer ved Universitetet i Oslo og ansatt i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). I 2013 var han allerede såkalt co-principal investigator for et instrument som ESA skal sende opp med sin Mars-rover Rosalind Franklin (tidligere ExoMars-roveren) i 2022 (etter utsettelse siden 2018). Men det var ikke nok for Hamran. Sammen med FFI ville han foreslå et instrument til NASAs Mars-rover.
Det var lettere sagt enn gjort. Hamran forteller at man ikke bare kan sende en liten mail til NASA med et forslag. Forslaget må følge en streng struktur som NASA har satt opp.
– Der skriver du først 20 sider om teorien, og så 20 sider om instrumentet. Og så har du ti sider på organisering av økonomi. I tillegg er det regulert hvilke vedlegg du skal ha med. Det er det mest kompliserte jeg har sendt noensinne, forteller Hamran.
Første georadar på Mars
Heldigvis var ikke det harde arbeidet forgjeves. I dette øyeblikk er nemlig Hamrans instrument RIMFAX (Radar Imager for Mars’ subsurface experiment) på vei til Mars som én av sju forskningsinstrumenter totalt. Hamran og resten av det norske RIMFAX-teamet vant konkurransen. Sammen har de utviklet et helt spesielt forskningsinstrument.
– RIMFAX er en såkalt georadar. Den skal se ned i bakken og avbilde de geologiske strukturene på Mars, forklarer Hamran.
Dette fungerer ved at det sendes elektromagnetisk stråling i form av radiobølger ned i bakken. Derfra blir strålingen reflektert og sendt tilbake til radaren. På veien gjennom bakken påvirkes strålingen av omgivelsene rundt seg. Derfor kan analyse av de reflekterte strålene si noe om geologien på Mars. Målet er å forstå hvordan marsgrunnen er satt sammen. Består den av steiner og sand, eller gjørme og vann?
På Jorda bruker vi blant annet slike georadarer til å finne vikingskip og andre skatter som skjuler seg under overflaten. Hva som skjuler seg under overflaten på Mars er det imidlertid ingen som vet. RIMFAX er nemlig den første georadaren som blir sendt til Mars’ overflate.
Vann er drømmen, men også et hinder
Hamran forteller at de håper å finne vann fordi det kan være et tegn på liv. Men han forteller også at vann vil gjøre det vanskeligere å se ned i bakken på Mars.
Les resten av artikkelen i siste nummer av Astronomi.