Planten Mars er kjent fra
oldtiden. Den er kjent for sin røde farge og at den annethvert år
omtrent øker sin lysstyrke. Avstanden til planeten er da så
pass kort at den også blir benyttet til å sende romsonder til Mars.
«Vinduet» er åpent i noen uker omtrent hvert annet år og denne
gangen har både amerikanere, kinesere og de forente arabiske
emirater sendt eller planlagt å sende sonder til den røde planet.
En planet lyser med jevn stryke og ikke med funkling som en
stjerne. Det er fordi stjerner er punktkilder som blir påvirket av
luftbevegelser spesielt nær jordoverflaten. Planeter er runde skiver
som ikke forstyrres så mye av lysbryting.
Lysstyrken er alltid
størst når Mars
står motsatt av solas posisjon på himmelen slik at den står
høyeste på himmelen i sør rundt
midnatt. På norsk kalles det også for en planets motstilling, som
alle planeter unntatt Merkur og Venus har. I år skjer dette for Mars
sin del 13.oktober. Sist dette skjedde var 27.juli 2018 og det vil
igjen inntreffe 8.desember 2022. For det blotte øye her i nord vil
opposisjonen i år være litt lyssvakere enn den i 2018, men den vil
stå høyere på himmelen enn den gangen og derfor kan vi si at dette
er den gunstigste opposisjonen
på lenge. Den vil da være 62,5 millioner kilometer fra Jorda.
Årsaken til at lysstyrken varierer ved hver opposisjon er at Mars
går i en mer avlang eller elliptisk bane enn Jorda. Ved en Mars
opposisjon står Sola, Jorda og Mars på en rett linje i forhold til
hverandre. Mens Jorda har omtrent samme avstand til Sola hele tida
vil Mars sin variere mer. Ved opposisjonene 3.mars 2012 og 19.februar
2027 vil Mars være nær sitt mest fjerne fra Sola og avstanden til
Jorda vil da være 100 millioner km. 27.juli 2018 var planeten 58
millioner km fra oss. Det nærmeste på 60000 år var faktisk
27.august 2003 da den var 55,757 millioner km fra oss.
I
midt-Norge, i Trondheim, vil Mars være 32 grader over horisonten ved
midnatt og lysstyrken -2.4 mag Planetskiven vil være 22 buesekunder
og et teleskop med minst 6 cm åpning vil kunne vise mørkere og
lysere områder på planeten. Bedre og bedre jo lenger sør den
observeres. Forstørrelsen i teleskopet bør
være minst 50 x, men det blir ikke nødvendigvis bedre med stor
forstørrelse fordi også lufturoen da også forstørres og
lysstyrken smøres ut og kontrastene blir dårligere.
I skrivende stund i slutten av juli, er størrelsen på planeten 13 buesekunder i teleskopet og kan iakttas best omtrent kl 2 om natta. Selv 15.september vil den være nær sitt største, da vil den være 21 buesekunder. Den vil derfor være et fint objekt i september, oktober og november. 13.november, en måned etter vil den være 17 buesekunder. Det vil si at dette er alt i alt den beste Marsopposjon på lenge for oss i Norge og Skandinavia.
Denne natta vil Mars være godt synlig fra Longyearbyen på Svalbard(17 grader over horisonten) til Kristiansand(36 grader over horisonten). Planeten vil selvfølgelig også være godt synlig de nærmeste ukene og dagene rundt dette tidspunkt også. Lysstyrken i Longyearbyen vil være -2.2 mag siden det er mer atmosfære å komme gjennom enn i Trondheim, men det har ingenting å si for synligheten av planeten der mot nord.
Å observere Mars og dens to små drabanter
En
Mars opposisjon er en utmerket anledning til å fornye både sine
observasjon med blotte øyne og med
teleskop
på
stjernehimmelen. Et teleskop med 6 cm åpning og større er best. Med
eller uten motordrev
for å følge stjernene. Men av et kvalitetsmerke! Mange, inkludert
denne
forfatteren
skaffet seg sitt første teleskop til nettopp en Mars opposisjon. Men
Mars i opposisjon med en mørk himmelbakgrunn er også et syn for
øyet.
Mars har to måner eller drabanter som ble oppdaget av
Asaph Hall i 1877, Phobos og Deimos. Lysstyrken til Phobos er 10,7
ved opposisjon og Deimos er 11,7. Man må ha minst en 30 cm teleskop
og gode forhold for å se dem, siden de ellers vil forsvinne i lyset
fra Mars som er mer enn 10000 ganger sterkere. Phobos er 22 km i
diameter og Deimos er 12 km tvers over. Mars selv er 6742 km tvers
over ved ekvator. Planeten bruker 24 timer og 39 minutter på å gå
rundt sin akse en gang. Det vil si at Marsdøgnet er 39 minutter
lengre enn vårt slik at det på den måten skal være mulig å følge
rotasjonen hvis man stiller inn teleskopet i 21
tiden og lager tegninger eller fotografere planeten gjennom natten.
Det mørke båndet vi ser på bildet bør kunne sees i et teleskop
og dermed hvordan den forandrer posisjon. Vent en times tid mellom
hver gang du ser på den slik at roasjonen da blir synlig. Mars har
omtrent samme helning av aksen med retningen
til Sola så der er det årstider akkurat som på Jorda.
Den vil være gunstig plassert i flere uker slik at man kan lage seg
en hel serie av tegninger eller fotografier. Da vil man også se at
observasjonsforholdene varierer fra natt til natt.