Astronomi nr. 1/2012.
Astronomi nr. 1/2012 er i trykken og ventes å komme i postkassen ca. 3. februar (litt avhengig av postgangen). Hvis du vil abonnere, kan du sende en e-post til abonnement@askmedia.no. Bladet koster 59.- i løssalg. Medlemskap koster 350.- pr år. For dette får du 6 nummer av Astronomi, samt tilgang til møter og turer.
Er du lenestolsastronom, kan du blant annet lese om:
Aliens. Spenstig metode skal avsløre utomjordisk liv. To forskere har foreslått en ganske radikal metode for å søke etter intelligente sivilisasjoner i galaksen vår.
Nordlys. Nye og flotte bilder av Jorden tatt fra verdensrommet, derunder nordlyset sett ovenfra. (Når det gjelder nordlyset på forsiden må dog redaktøren innrømme at han har «jukset» og benyttet et enda flottere bilde som slett ikke er tatt fra rommet, men derimot fra Oslo av Marius Sollerud.)
Hva skal egentlig til for å danne en stjerne? Mer spesifikt ser vi på de minste stjernene. Men det er ikke bare størrelsen det kommer an på, også andre kriterer må være oppfylt for å få dannet Universets lettvektere.
Ny fartsrekord i stjernenes verden. Ikke i råkjøring gjennom verdensrommet, men målt i rotasjonshastighet. Hvis du kunne stå på overflaten av stjernen FTS102, ville du nemlig bevege deg med en fart på to millioner kilometer i timen. Bakoversveis, anyone?
Vi tar også et kritisk oppgjør med enkelte utenlandske pressemeldinger. Vi som står bak Astronomi leser jo gjennom en god del slike når vi lager bladet, og det hender titt og ofte at noen påstår å ha funnet det største, beste, fjerneste eller på annen måte mest imponerende objektet i hele Universet. Men ikke alle kan sette rekord…
Også for deg som elsker å stå under stjernehimmelen for å oppleve ting med egne øyne, er det mye å lese om:
Bli kjent med stjernebildene! Vi starter opp en ny serie der vi presenterer de flotteste stjernebildene. Den kan gjerne kombineres med Birger Andresens utmerkede tips om å finne stjernebildene ved hjelp av Månen. Sistnevnte er en type stoff som egner seg bedre på nett enn på print, siden Månen jo beveger seg fra dag til dag. Se astronomi.no/?p=235
Himmelske fenomener. Denne våren skjer det flere «hverdagsbegivenheter» som er lett synlige for øyet eller med en liten kikkert. I april får vi vårens største og nærmeste fullmåne, den vil bli et flott syn når den stiger i øst samtidig som Solen går ned i vest. Dessuten kan du lese om hvordan du nå ganske lett kan finne Uranus, den nest ytterste planeten i Solsystemet, litt uti februar måned. På kvelden den 22. februar kan ekstremsportistene glede seg over en ekstremt tynn nymånesigd, og klarer du den ikke da, er nymånen fin også kvelden etter. Mot slutten av februar kan du kanskje se syv planeter uten teleskop! Du må ha litt flaks, for Uranus er nå på vei til å bli oppslukt i kveldslyset fra Solen, samtidig som Merkur kommer til syne, og vi er ikke helt sikre på om de to synlighetsperiodene overlapper godt nok til at begge kan ses på én og samme aften. Så vårt tips er: Prøv og se! Men i alle tilfelle er de andre planetene nå veldig fine og lett synlige uten noe som helst teleskop, Mars og Saturn på morgenen og Venus og Jupiter på kvelden. Dette er nokså sjeldent sett fra Norge.
Soloppgangen som kommer for tidlig. Vi ser alle at Solen går opp tidligere på sommeren enn på vinteren. Men det som kanskje vil overraske mange, er at soloppgangene kommer stadig tidligere gjennom hele dette århundret.
Astrotegning. Å tegne det man ser i teleskopet kan lyde gammeldags, men faktum er at det er en utmerket måte å utnytte teleskopet bedre på. Denne gangen skal vi se nærmere på de fjerne galaksene.
Melkeveiens tvilling. I stjernebildet Jakthundene finnes en galakse som interesserer astronomene. Den har trolig veldig mange likhetstrekk med vår egen.
I tillegg kan vi by på diverse fast stoff, som lesernes eget fotogalleri fra stjernehimmelen, astronomiske nyheter, møte- og arrangementsoversikt for hele landet, astronomiske dokumentarprogrammer på DVD, rapport fra astronomimiljøene, leserbrev, astrospørsmål og -svar som du kan bryne deg på, og annet.