Natten mellom 12. og 13.august vil svermen ha største aktivitet. Månen er ny den 11.august etter den partielle solformørkelsen og dermed blir himmelen mørkest mulig for årstiden. Sterke stjerneskudd som kalles ildkuler kan svermen også inneholde. Er natten mild så er det bare å være tålmodig! Det er ikke mange ganger i livet man får se en ildkule som vare bare noen sekunder, men som kan lyse opp terrenget om den er sterk nok!
Norsk meteornettverk observerte en ildkule fra Perseide 31.juli 2016 selv om maksimum kom 12.august Den traff jordatmosfæren i 120 km høyde med 62 km/s og brant fort opp.
Perseidene er alle raske og de brenner opp høyt i atmosfæren så vi vil ikke finne noen av dem nede på bakken. Det er også derfor de gir korte og lyssterke stjerneskudd!
Animasjonen i denne lenken viser at svermen blir best å se etter midnatt 12.-13.august.
Mer om Perseidene
Hvert år krysser Jorda banen til kometer og rester av tidligere kometer. Dette vil vi se som strømmer av meteorer eller stjerneskudd. Disse små og store steinene har ulik fart og retning når de treffer jorda som farer av gårde med om lag 30 kilometer i sekundet rundt sola.
I noen dager i august passerer jorda banen til komet Swift-Tuttle som gir meteorstrømmen vi kaller perseidene siden den synes å stråle ut fra et punkt i stjernebildet Persevs på den nordlige stjernehimmelen. Dette punktet er om lag det samme hvert år og kommer av en perspektiveffekt. Hvis du bøyer hodet opp i et regnvær ser det ut som regndråpene kommer fra et punkt på himmelen over deg selv om du vet at de alle faller omtrent rett ned og alle dråpene er parallelle. Meteorene kommer også i rette linjer men synes å komme fra et fast punkt langt borte. Hvis du kan trekke en strek gjennom flere stjerneskudd vil de se ut som det kommer fra omtrent samme punkt.
Meteorsvermen Perseidene har vært kjent i flere tusen år. Det maksimale antall som kan observeres og som inntreffer 12. eller 13. august er beregnet til maksimalt 150- 200 pr time. Dette gjelder kun for dem som har mørk himmel og svermens utstrålingspunkt i senit eller rett over hodet. Noe lavere tall her i Norden med lyse netter og noen som kommer under horisonten.
Det er vanskelig da å si hvor mange som kan sees her i Norge, men det kreves en god del tålmodighet og kanskje så få som de aller lyssterkeste som det er noen få av i timen kan antas å bli sett ut på morgensida. Perseidene er dessuten kjent for å lage korte spor som gjør det til en ekstra utfordring for den som vil bivåne det hele.