JUNO og Jupiter
Jupiter har til alle tider spilt en viktig rolle i menneskenes utforsking av nattehimmelen og fikk tidlig navn i mange kulturer etter hovedguden i mytologiene. Den bruker 12 år på å gå rundt himmelkulen og brukte etter gamle skikker ett år i hvert stjernebilde i dyrekretsen.
I moderne tid var Jupiter ett av de første objekter som ble studert med teleskop og den første vi vet som nedtegnet det han så var Galileo Gallilei i 1610. Han fant også at de 4 lyspunktene rundt planeten som var måner i bane rundt planeten. Seinere i det samme århundret oppdaget astronomene båndene av skyer på planeten og den store røde flekken som har vært å se der siden. Antakelig er den svært mye eldre enn dette selv om det er observert endringer fra tid til annen i den.
Jupiter har et volum som er 1000 ganger større enn Jordas men har en masse som bare er litt mer enn 300 ganger større. Det betyr at Jupiter kubikkmeter for kubikkmeter bare er en tredjedel av jordas tetthet. Jupiter er antakelig den første planeten som ble dannet i solsystemet og som derfor fikk den største massen som var å samle opp. De andre planetene, kometene og asteroidene kan alle sammen få plass til massen sin inne i Jupiter og derfor må den ha tatt godt for seg den gang solsystemet ble dannet for om lag 4,6 milliarder år siden. Den har derfor en sammensetning av gasser som likner svært på den opprinnelige sammensetningen av gassen som sola også ble dannet av. Jupiter har mer hydrogen og mindre helium enn sola og det skyldes at mye av solas hydrogen er omdannet til helium i tiden som er gått siden de to skilte lag. Jupiter kan dermed også sees på som en stjerne som aldri fikk i gang omdanningen av hydrogen til helium. Den er faktisk ennå i den fasen da den trekker seg sammen og frigjør varme på det vis slik sola var før den begynte å lyse på sitt vanlige vis. Sola sluttet med denne sammentrekningen da fusjonsprosessene fra hydrogen til helium startet og derfor ser vi altså på en stjerne før den ble en sol! Dette gjør det ekstra interessant for astronomene med JUNO som skal studere Jupiters indre på en måte som aldri er gjort før.
Derfor er det av stor interesse for astronomene å studere kjempeplaneten siden den har en opprinnelig eller «fossil» sammensetning som kan gi mange svar om hvordan vår planet ble til og hvordan en «mislykket» stjerne ser ut innvendig. Trykket der inne tilsvarer trykket fra tusen elefanter som hviler på et knappenålshode. Der inne antar hydrogen en flytende eller halvflytende form som minner om kvikksølv og som har metalliske egenskaper der hydrogenatomets ene elektron beveger seg som en elektrisk leder. Denne indre kjernen er dermed også opphavet til Jupiters store og kraftige magnetfelt. Dette magnetfeltet fanger solvind og ladde partikler som månene og planeten selv sender ut og som gjør omgivelsene rundt planeten svært farlig for mennesker og som krever ekstra sterk beskyttelse av elektronikken om bord. Din og min mobiltelefon ville vært ødelagt av dette strålingsfeltet etter kort tid.
De ytre lag er i gassform og selv om Gallileosonden ble sluppet ned i skydekket i 1995 så kom den bare 0,2 prosent inn i stjernenes indre før vi mistet kontakt med den. Juno som kom fram til planeten i natt 5.juli norsk tid etter en 5 år lang reise og med en fart av 250000 km i timen før oppbremsing skal utvide søket på Jupiters hemmeligheter til et hittil ukjent nivå. Juno skal gå i en langstrakt bane slik at den sveiper over både nord og sørpolen på planeten og komme på det minste bare 5000 km over skydekket. Dette høres ikke så mye ut, men planeten er så stor at det vil fylle hele horisonten fra sonden. Om bord på sonden fins et kamera JUNOCAM, som skal ta bilder av planetens øvre skydekke på allmennhetens ønsker. Bearbeiding av bildene skal også være tilgjengelig som et prosjekt for allmennheten.
I februar 2018 skal sonden sendes inn i Jupiters atmosfære etter 37 omløp om planeten.
JUNO vil bli «parkert» i ulike baner som alle bringer den nær planetens overflate
JUNO vil gå inn i rekken av vellykkete romsonder som NASA og ESA har sendt til planetene utenfor asteroidebeltet og som har beriket oss med resultater og underholdning vi sent kommer til å glemme.