Formørkelsen starter kl 03 07 norsk tid når helskyggen begynner å bli synlig på den østre måneranden. KL 04 11 er månen helt dekket til kl 05 24 da østre månerand begynner å få et lysskjær på seg fra Sola igjen.
Neste totale måneformørkelse synlig fra Norge blir 27. til 28.juli 2018, så grip sjansen denne gangen!
Noen totale måneformørkelser fra de siste 20 år. Formørkelse nr 3 fra venstre øverst, fra 16 september 1997, er i samme formørkelsesserie som den vi ser 28.september. Fargen på jordskyggen på måneskiven er avhengig av hvor mye støv og skyer det er langs kanten der sollyset passerer jordas atmosfære. Vi ser også at skyggen ikke er skarp fordi lyset brytes i jordas atmosfære.
Måneformørkelser inntreffer når månen kommer inn i skyggen fra Jorda. Siden Sola er større enn Jorda vil området som er helt i skyggen være formet som et kremmerhus på den mørke siden. Ved fullmåne ligger Sola, Jorda og Månen på en rett linje og skyggen kan derfor treffe vår naturlige satellitt der ute. Men Månens bane er ikke i flukt med Jordas ekvatorplan så derfor vil den ikke bli formørket hver måned, men bare når Jordas ekvatorplan krysser Månens bane. Den linjen går også rundt Jorda og bruker omtrent 18 år og 11 dager og 8 timer på en runde rundt Jorda. Det gjør at formørkelser både av Sola og Månen inntreffer med dette tidsintervallet, men ikke i samme område på Jorda . Forrige formørkelse i denne serien inntraff derfor 16/17.september 1997 over Asia. Halve Jorden kan se en total måneformørkelse selv om totale måneformørkelser faktisk er litt sjeldnere enn totale solformørkelser. Den formørkelsen vi ser som nr 3 fra venstre i bildet ovenfor er i samme serie som den som inntreffer 28.september på morgensida.
Månen beveger seg med 1 km/s i bane og med en diameter på 3476 km. Skyggen som ligger nesten helt stille bruker derfor omtrent en time på å passere måneskiven.
Totale måneformørkelser inntreffer faktisk litt sjeldnere enn total solformørkelser, men siden månen er mye mindre enn jorda vil helskyggen bare dekke en liten brøkdel av jordas overflate.
Tenk hvordan en måneformørkelse ville sett ut, sett fra månen.
kanskje kunne man ha snappet opp noen protuberanser i start- og slutt-fasen av totaliteten.
Hele jordens atmosfære ville glødet under totaliteten og stjernene hadde nok blitt synlig. Lysets farge og intensitet ville variert rundt jordranden etter som jorden «flytter» seg foran sola.
Tror det ville vært et spektakulært syn, og håper jeg i det minste får sett det på foto eller film i løpet av levetiden 🙂
Kommentarer er stengt.