Signalene fra sonden tar 4 timer og 15 minutter på å nå Jorda
Det amerikanske romfartøyet New Horizons tok av 19.januar 2006 fra Cape Canaveral i Florida i USA og Pluto passeres kl 13.49 norsk tid den 14.juli 2015. Ferden hadde vært mye lengre om ikke sonden på veg mot Pluto hadde latt seg dra opp i større fart og riktig retning av kjempeplaneten Jupiter.
Pluto, som er mindre enn vår måne og som har en radius på 1153 km, ble oppdaget i 1930 (astronomi.no/?p=2204) og regnes i dag som den største av en klasse dvergplaneter utenfor planeten Neptuns bane. Plutos avstand varierer mellom 7,3 og 4,4 milliarder km fra Sola. På sitt nærmeste går den faktisk innenfor banen til Neptun, men er aldri i nærheten ettersom banen skrår mye i forhold til den «flaten» som de ekte planeter beveger seg i. Under møtet 14.juli er avstanden 4,8 milliarder kilometer eller nesten 32 ganger jordas avstand fra Sola. Signalet som går med lysets hastighet bruker 4 timer og 15 minutter å nå fram til Jorda. Til sammelikning tar det 8 minutter for lyset fra sola å nå Jorda. Sollyset når dessuten fram til dvergplaneten med litt over en promille av lysstyrken du og jeg kan nyte fra sola. Solcellepaneler kan derfor ikke brukes som energiforsyning. Her ute kan kun varmen fra en bit med plutonium gjøre nytten som energikilde. Temperaturen er lavere enn 200 kuldegrader på overflaten av Pluto og nesten ingen stoffer kan være i gassform i et slikt klima! Forskerne forventer derfor en hard overflate med is, støv og stein. Men overraskelser har kommet før på andre kloder så her er det bare for forskerne å holde øyne og ører åpne. To av de små månene er oppdaget mens sonden var på vei mot målet sitt! Heldigvis er de små og de ligger ikke i veien for sondens bane!
Under passeringen skal sonden ta bilder av Pluto og månen Charon forfra i sollys og deretter skal den snu seg og se sola passere bak de to objektene for å undersøke de tynne atmosfæren som måtte være rundt de to små himmellegemene med spektrometre som måler små forandringer i lysspekteret fra sola når solskiva forsvinner bak planeten og sonden deretter blir liggende i fullstendig mørke noen minutter.
Teleskopet (LORRI eller Long Range Reconnaissance Imager) har en åpning på 20 cm som er vanlig størrelse for et amatørteleskop og det skal ta bilder på avstand og nærbilder av geologiske formasjoner. Seks andre eksperimenter skal også arbeide kontinuerlig under nærmøtet med dvergplaneten og dens drabanter.
Etter passering vil sonden sende tilbake bilder og data i over ett år siden avstanden er stor og signalet tilbake til jorda blir svakt, men registrerbart.
Et vell av nye innsikter i dette fjerne system av små kloder er ventet av forskere verden over!
Høydepunkter fra ferden til nå finner du på nas-veven som er Norsk astronomisk selskaps nettsted