Rapport fra Jubileumskonferansen i Tromsø 1-3. mars

Hele 68 deltakere fant veien til NAS’ jubileumskonferanse 1.-3. mars 2013 i Tromsø. Nordlyssafari, utenlandske deltakere og foredrag på engelsk, var blant det som gjorde konferansen spesiell.

Tekst: Trond Erik Hillestad

Den som har deltatt på astronomi-konferanser tidligere, vil vite at alle har sitt særpreg. For riktig å feire de første 75 år, valgte arrangørene å invitere et antall «hete» foredrags-holdere fra utlandet, i tillegg til våre gode norske. Det ga noe høyere kostnader og høyere påmeldingsavgift enn tidligere konferanser, noe som selvsagt kunne slå negativt ut på deltakelsen. En veloverveid risiko. Så led da også arrangørene av magesommerfugler i en periode, ikke minst fordi organiseringen i tillegg ble komplisert av sykdom. Heldigvis kunne selskapets sekretær Hans K. Aspenberg steppe inn som en svært dyktig komitéleder.

Stjerner under skyet himmel
Steinar Thorvaldsen, leder i Tromsø Astronomiforening (TrAF) ønsket velkommen til byen og konferansen. Foreningen teller rundt 20 medlemmer og ble grunnlagt i 1985, i forbindelse med gjensynet med Halleys komet. Lørdag ettermiddag var avsatt til en romslig ekskursjon til Tromsø Planetarium, Norges største og verdens nordligste planetarium. Dette er også det eldste offentlige planetariet i Norge og ble åpnet i mai 1989 under navnet Nordlysplanetariet. Den gang ble det drevet med en vanlig analog projektør og vanlig film. Etter visningen var det alltid spennende å se om filmrullen var intakt eller om den måtte skjøtes, kunne Anne Bruvold fortelle. Hun er ansvarlig for driften av
planetariet, nestleder i Nordnorsk Vitensenter og styremedlem i Tromsø Astronomiforening. Bruvold fortalte svært dyktig om norrøn og samisk mytologi. Hun har selv laget mange av simuleringene ved hjelp av dataprogrammet Digital Sky, som er skreddersydd for planetarier. Senere fikk vi se en flott nordlysfilm, der de fleste sekvensene var tatt med moderne digitalkameraer av amatørastronomer i TrAF, i Tromsø-distriktet.

Utrettelig innsats
Svært mye av æren for at Norge fikk et planetarium, tilfaller Jan-Erik Solheim, som i mange år virket som professor ved Universitetet i Tromsø og Nordlysobservatoriet. Solheim kom til Tromsø i 1971 og la raskt merke til at Nordlysobservatoriet hadde fint lite å tilby folk som kom på besøk i den lyse årstid og ønsket å oppleve nordlyset, annet enn noen enkle plakater. Tanken om et planetariet kom senere og etter mange års iherdig innsats sto planetariet ferdig. Opprinnelig var tanken at planetariet måtte være stort nok til å romme en busslast med turister, eller 48 personer, da Tromsø blant annet har en del cruiseanløp. Men da den endelige avgjørelsen om størrelse skulle tas, mente Solheim at det måtte romme to busslaster, altså 96 personer. Og slik ble det. Allerede tidlig kunne planetariet vise flotte nordlysfilmer, hvorav mange sekvenser var opptatt fra Observatoriet i Skibotn. Etter mange års drift var planetariet teknisk konkurs, men ble
gjenopplivet og lagt innunder byens viten- og opplevelsessenter, som ble stiftet i 2002. De to bygningene er tilknyttet hverandre og har ialt åtte stillinger. Nevnte Solheim jobbet aktivt for å få opprettet vitensenteret i Tromsø, og han var også med i gruppen som planla byggingen av vitensentere i hele Norge. Etter en omfattende modernisering i 2008, fremstår planetariet som hel-digitalt med seks projektorer og ialt ni datamaskiner for å styre simuleringene. Den gamle prosjektøren, som sto midt i kuppelen, er fortsatt intakt, men senket ned i rommet under og ikke i drift.

Jakten på nordlyset
Konferansen kanskje største høydepunkt for mange, særlig de utenlandske deltakerne, ble nordlysjakten på fredag kveld. Det var overskyet i Tromsø, men etter to timer i behagelig buss, fikk vi endelig se nordlyset fra Skibotn innerst i Lyngenfjorden. Dette kom og gikk og kom tilbake atskillige ganger, noe som er uvanlig for de oppvisningene jeg er vant med fra Østlandet. Det artet seg dessuten som flekker og bølger på mange ulike steder av himmelen samtidig, mens nordlyset sett fra Østlandet gjerne opptrer i én sammenhengende struktur. Nordlyset denne kvelden var verken spesielt aktivt eller lyssterkt, og det var også litt drivende tåkeskyer, men det var uansett et flott syn for sørlige deltakere. Nordlysturisme er hvert blitt en kommersiell industri i Tromsø og det finnes flere selskap som tilbyr bussturer for å lete etter klarvær. Flere steder langs E6 innover mot Skibotn, som ligger i innlandet og derfor opplever klarvær oftere enn Tromsø, var det store trafikkskilt med «Northern lights route». Vår bussjåfør kunne fortelle at bare fra London/Gatwick fløy det turister direkte til Tromsø, iallfall fem av ukens dager. Hvem i all verden kunne ha forestilt seg en slik utvikling, da NAS fylte 50 år i 1988?

Aktiv forening
TrAF tilgang til flere fasiliteter enn planetariet og Vitensenteret. Viktigst er et 50 cm Newton-teleskop i Indre Troms (Skibotn), som eies av UiT men som disponeres av TrAF. Dette har tidligere vært et profesjonelt teleskop, som senere er blitt ombygget og oppgradert til både visuelle og fotografiske observasjoner. På toppen av Tromsø Planetarium finnes dessuten en kuppel med et 20 cm Schmidt-Cassegrain teleskop og et 8 cm linseteleskop. Denne eies av Nordnorsk Vitensenter. I tillegg har foreningen tilgang til et privat observatorium på Kvaløya. Fjorårets store hendelse for TrAF var Venus-passasjen. Været klaffet perfekt og foreningen leverte utmerkede bilder til hele verden. NRK hadde sanntidssending hele natten. To uker før konferansen passerte asteroiden DA-14 nær Jorda og Tromsø-medlem Pål Tengesdal klarte å fotografere den. Astro-fotografering er ellers svært populært blant medlemmene i foreningen, som flere ganger har vunnet internasjonale priser for sine fotografier av nordlyset.

Foredrag lørdag
Som sagt var konferansen spesiell ved at alle foredragene foregikk på engelsk. Dette lot til å gå greit for de fleste lyttere. Professor emeritus Asgeir Brekke, ved Universitetet i  Tromsø har vært en nøkkelperson ved utviklingen av fysikkmiljøet i Norge. Han er ivrig på å formidle både faglige i kulturelle aspekter ved nordlyset, og kunne innvie forsamlingen i alt fra mytologiske forestillinger til nyere forskning. Professor emeritus Jan-Erik Solheim, også ved Universitetet i Tromsø, påpekte at det finnes en rekke pussige sammenhenger mellom Jordas klima, Sola og planetene. Jordas temperatur ser ut til å svinge opp og ned, det finnes flere ulike sykluser, som kan være fra noen titalls til flere tusen år. Noen av disse periodene ser ikke ut til å ha sin årsak i Sola, men i de andre planetene i Solsystemet.
Fredrik Broms er marinbiolog, men har også vist seg som en habil nordlysfotograf. Nylig utga han bok om nordlyset sammen med Pål Brekke fra Norsk Romsenter. Broms er bosatt i Tromsø og gjennomgikk hva slags utstyr som trengs for selv å ta bilder av nordlyset og ga mange gode tips, til stor glede for alle amatørastronomer på konferansen.
Fra Københavns Universitet kom Lars Buchhave, som jobber på Kepler-prosjektet. Kepler er et romobservatorium som oppdager planeter rundt andre stjerner. Det ser nå ut til å være flere planeter enn stjerner i Melkeveien, og det er trolig flere frittflyvende planeter enn planeter som er bundet til en stjerne.

I andre sesjon kunne vi høre Jesper Sollerman, som er professor ved Stockholms Universitet og leder for Svenska Astronomiska Sällskapet. Han er spesielt opptatt av supernovaer og bidro i den ene av de to forskergruppene som i 1998 oppdaget at Universet utvider seg stadig fortere. Carlos Frenk ved Durham University foreleste om Universets mørke materie. Den utgjør kanskje fem ganger så mye masse som stjerner, planeter og andre objekter som består av atomer. Men den sender ikke ut lys av noen bølgelengde.  Ved hjelp av ultrakraftige datamaskiner simulerer han hvordan Universet kan ha startet, og sammenlikner dette med hva vi observerer i dag. Håkon Dahle ved Astrofysisk institutt benytter gravitasjonslinser for å forske på Universets utvikling. Han hadde en litt annen og spennende tilnærming med sitt foredrag, nemlig å vise at forskningen på spesielle objekter ofte gjøres steg for steg. Marc Sarzi ved University of Hertfordshire fortalte at supermassive svarte hull alltid har en masse som utgjør 1/500 av massen til vertsgalaksen. Jo tyngre galakse, jo tyngre svart hull. Og selv om slike hull er en milliard ganger mindre enn selve galaksen, «vet» de tilsynelatende hvilken galakse de bor i. Sarzi presentere flere teorier for hvordan dette kunne gå til. Professor David L. Block ved University of the Witwatersrand var en av konferansens langveisfarere. Fra Johannesburg og +23 grader til -13 i Tromsø. Han arbeider med å kartlegge hvordan spiralgalakser egentlig ser ut. Vår inntrykk gjennom optiske fotografier er sterkt farget av et lite antall lyssterke blå stjerner, men både i antall og masse er det gule og røde stjerner som dominerer og egentlig utgjør galaksen. Når vi «tar vekk» de blå, fremstår galaksene ofte helt annerledes enn ved første øyekast.

Festmiddag
Etter en utmerket festmiddag, der blant annet NAS-styrets «oldtimer» Tor Aslesen opplyste oss om ukjente aspekter ved selskapets grunnlegger Svein Rosseland, foregikk astropraten til langt over midnatt, mens andre var sosiale i baren.

Foredrag – søndag
Søndag morgen ble innledet med generalforsamling i NAS. Dette var første gang i selskapets historie at denne ble avholdt utenfor Oslo. Tross starttidspunktet kl. 09 og søvnmangel hos de aller fleste, var det ca. 20 deltakere. Det er på linje med eller flere enn det sedvanlige oppmøtet i Oslo.

Professor Øyvind Grøn ved Høgskolen i Oslo vil være kjent av alle Astronomis lesere. Denne gang var vi så heldige å få høre ham fortelle om den kosmiske mikrobølge-bakgrunnsstrålingen, som er den eldste strukturen vi kan observere i Universet. En fersk studie anslår nå Universets alder til 13,68 milliarder år. Ken Freeman fra Australian National University arbeider med galaksers utvikling. De fleste stjerner fødes i stjernehoper, men etter omtrent 20 millioner år driver stjernene vekk fra fødestedet. Ved smarte metoder håper Freeman å finne ut hvor stjerner som i dag er enslige, opprinnelig ble født. På denne måten håper han å finne historikken til ikke mindre enn 30 000 ulike stjernedannelsessteder rundt i Melkeveigalaksen, noe som vil gi oss en fantastisk innsikt i galaksens utvikling. Vi har kunne lese mye om planeter rundt andre stjerner i Astronomi. Paul Anthony Wilson ved University of Exeter forsker i en nisje, nemlig atmosfærene til slike planeter. Selv om eksoplanetene er mange lysår unna, er vi likevel i stand til å si noe om hva slags bittesmå atomer som befinner seg i deres atmosfære. Usikkerheten i målingene er ennå stor, men Wilson forklarte lettfattelig om hva vi kan finne ut ved hjelp av sinnrike observasjonsmetoder.

Etter en timelang seanse der lytterne kunne stille spørsmål til et bredt sammensatt ekspertpanel, ble resultatet av den astronomiske fotokonkurransen presentert. Erling Nordøy tok tredjeplassen med et bilde av nordlyset, Ragnar Aas fikk annenplass med et bilde av Eta Carinae-tåken, mens Øivind Tangen vant med et knivskarpt bilde av Sola og dens flekker, protuberanser og fakler. NAS’ formann Jan Rypdal rundet av konferansen og kunne fortelle at deltakerne hadde satt aller best pris på nordlyssafarien, tett fulgt av Anne Bruvolds kyndige visning i planetariet. Også foredragene falt veldig god smak. Og med sol fra skyfri himmel og bare blide fjes etter en ytterst givende konferanse, var det på tide å vende nesen hjem.