Begivenheter
Ny versjon av Himmelkalenderen: Himmelkalenderen 2017 – Astronomisk håndbok og almanakk av Jan-Erik Ovaldsen. 2017-utgaven er den tolvte i rekken, og kommer i år med ny drakt, mer lett fordøyelig astronomi-stoff, og ny og bedre organisering.
Les mer om boka hos Himmelkalenderen.
Ny bok med astronomi-bidrag: Norske forskingsbragder. Boka Norske forskingsbragder av Unni Eikeseth Boka tar for seg de mest spennende og viktige naturvitenskaplige oppdagelsene i Norge de siste 150 årene. Totalt presenterer Eikeseth 11 oppdagelser fra den norske vitenskapshistorien. Blant bidragene finner vi Magnetiske soltornadoer og koronaproblemet [kap. i boka] med vår egen Sven Wedemeyer!
Forlagets presentasjon.
Se også Wedemeyers hjemmeside og bokas Facebook-side
Ny astronomibok: Stjerneklart. Tenk på det ufattelig store universet. Så fjerner du en ørliten prikk – jorda – fra bildet. Det du sitter igjen med er temaet for antologien "Stjerneklart – siste nytt fra verdensrommet". I Stjerneklart har redaktørene samlet de beste norske tekstene som er skrevet om verdensrommet de siste årene.
Kjøp boken her.
Se også Stjerneklarts Facebook-side.
Institutt for teoretisk astrofysikk, Institutt for geofag og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo har laget nettsidene UiO i rommet. Her finner du informasjon om Universitetet i Oslo (UiO) sine romprosjekter, samt forskning og studier relatert til rommet.
Siste nyheter fra Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA)
ITA-nytt: Rosselands hus 82 år (01.07.2016)
1. juli 1934 ble Rosselands hus tatt i bruk som verdens første institutt for teoretisk astrofysikk. 82-åringens historie er litt utenom det vanlige.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Galakser og supermassive sorte hull – en kjærlighetshistorie (21.4.2016)
Disse parforholdene har vart i milliarder av år, og er sterkere enn vi kan forstå.
Hele saken på Titan-sidene
ITA-nytt: Direkte fra Kavliprisutdelingen (02.06.2016)
Vinneren av Kavliprisene 2016 kunngjøres 2. juni klokka 15:00, og annonseringen vil vises direkte på storskjerm Realfagsbilbioteket (UiO).
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Om soltornadoer og koronaproblemet i ny bok (13.5.2016)
I boka Norske forskingsbragder av Unni Eikeseth finner du et kapittel om magnetiske soltornadoer og koronaproblemet med Sven Wedemeyer fra Institutt for teoretisk astrofysikk.
Hele saken på ITA-sidene
» Eldre nyhetssaker «
Siste nyheter fra norsk ESO
Få nyheter fra norsk ESO på RSS her
Den uvanlige stjernehopen Terzan 5 (07.09.16)
Ved hjelp av blant annet ESOs Very Large Telescope har et internasjonalt astronomteam funnet en snodig rest fra Melkeveiens første utviklingsstadier. Det er snakk om en stor ansamling stjerner med svært forskjellig alder. Den minner om en kulehop, men har flere uvanlige egenskaper. Hopen inneholder stjerner som er forbløffende like de aller eldste stjernene i Melkeveien, et faktum som kan hjelpe forskere å sette galaksens fortid og nåtid i sammenheng.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Planet funnet i den beboelige sonen rundt vår nærmeste nabostjerne (24.08.16)
Ved hjelp av ESO-teleskoper og andre observatorier har astronomer funnet klare bevis på en planet som kretser rundt Proxima Centauri, vår aller nærmeste nabostjerne. Denne steinplaneten er litt mer massiv enn Jorda, bruker 11 dager på et omløp rundt sine kalde, røde moderstjerne, og har en temperatur som tillater flytende vann å eksistere på overflaten. Kloden har fått betegnelsen Proxima b og er den nærmeste eksoplanet man kjenner til. Kanskje kan den også vise seg å være nærmeste tilholdssted for liv utenfor solsystemet vårt. Forskningsartikkelen som beskriver det banebrytende funnet, publiseres 25. august 2016 i tidsskriftet Nature.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Stjernelab i Skytten (10.08.16)
Den lille ansamlingen av lyssterke blå stjerner øverst til venstre på dette gigantiske bildet er det perfekte kosmiske laboratorium for å studere stjerners liv og død. Stjernehopen har fått navnet Messier 18 og inneholder stjerner som ble skapt ut av en og samme gass- og støvsky. Himmelområdet byr også på rødlysende tåker og mørke bånd av kosmisk støv. Bildet har en størrelse på hele 615 megapiksler og er tatt med VLT Survey Telescope (VST) ved ESOs Paranal-observatorium i Chile.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Hvit dverg pisker rød dverg med mystisk stråle (27.07.16)
Astronomer har oppdaget en ny type eksotisk dobbeltstjerne ved hjelp av ESOs Very Large Telescope og andre teleskoper på bakken og i rommet. I AR Scorpii-systemet sørger en hurtigroterende hvit dvergstjerne for å akselerere elektroner opp til nesten lysets hastighet. Disse høyenergetiske partiklene genererer kraftig stråling som regelmessig sveiper over kompanjongen, en rød dvergstjerne, slik at hele systemet pulserer kraftig. Variasjonene har en periode på 1,97 minutter og registreres på bølgelengder som strekker seg fra kortbølget ultrafiolett lys til langbølget radiostråling. Studien presenteres i en forskningsartikkel i journalen Nature 28. juli 2016.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
» Eldre nyhetssaker «