Begivenheter
Ny astronomibok: Stjerneklart. Tenk på det ufattelig store universet. Så fjerner du en ørliten prikk – jorda – fra bildet. Det du sitter igjen med er temaet for antologien "Stjerneklart – siste nytt fra verdensrommet". I Stjerneklart har redaktørene samlet de beste norske tekstene som er skrevet om verdensrommet de siste årene.
Kjøp boken her.
Se også Stjerneklarts Facebook-side.
Institutt for teoretisk astrofysikk, Institutt for geofag og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo har laget nettsidene UiO i rommet. Her finner du informasjon om Universitetet i Oslo (UiO) sine romprosjekter, samt forskning og studier relatert til rommet.
Siste nyheter fra Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA)
ITA-nytt: Fly over Solen (5.2.2016)
NASA lager reportasje om norsk solforskning.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Toppforsk til Luc Rouppe van der Voort (1.2.2016)
Som én av syv forskere ved Det Matematisk-Naturvitenskapelige Fakultet, UiO, er professor Luc Rouppe van der Voort tildelt flere millioner kroner fra Forskningsrådets Toppforsk-prosjekt.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Supernovaen som ble forutsagt (17.12.2015)
Astronomene visste den skulle komme fordi de hadde sett den før.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Usynlig univers (11.12.2015)
Det meste av universet er usynlig
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Motviert av ny kunnskap (10.12.2015)
Eirik Gjerløw har bakgrunn fra astrofysikk, programmering og statistikk. Han får brukt alle disse evnene i konsulentjobben hos Expert Analytics.
Hele saken på ITA-sidene
» Eldre nyhetssaker «
Siste nyheter fra norsk ESO
Få nyheter fra norsk ESO på RSS her
En iskald flygende tallerken (03.02.16)
Astronomer har ved hjelp av teleskopene ALMA og IRAM gjort de første direkte målinger av temperaturen til de store støvkornene i de ytre delene av en planetdannende skive rundt en ung stjerne. Skiven har fått kallenavnet Den flygende tallerken, og de nye observasjonene viser at støvpartiklene der er mye kaldere enn forventet, nærmer bestemt –266 grader. Det overraskende resultatet kan tyde på at modellene for disse skivene må revideres.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Melkeveiens rene og pene galaktiske nabo (27.01.16)
Mange galakser er stappfulle av støv, mens andre har sporadiske mørke striper av ugjennomsiktig kosmisk sot som slynger seg mellom stjernene. Den lille og uvanlige galaksen IC 1613 er derimot besatt av å holde huset rent. IC 1613 inneholder svært lite kosmisk støv, noe som er til stor hjelp når astronomer studerer dens stjerner og gass. Galaksens renslighet er faktisk avgjørende for vår forståelse av universet rundt oss.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ALMA avdekker hemmelighetene til universets mest lyssterke galakse (15.01.16)
Den mest lyssterke galaksen i hele universet er kvasaren W2246-0526. Den ligger så langt unna oss at vi ser den slik den framstod da universet var mindre enn ti prosent av dets nåværende alder. Ifølge nye observasjoner med Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) er kvasaren så turbulent at den er i ferd med å blåse vekk hele forrådet av gass som ellers skulle gått til å danne nye stjerner.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
GRAVITY skal zoome inn på sorte hull (13.01.16)
Detaljerte studier av sorte hull er hovedoppgaven til det nyinstallerte GRAVITY-instrumentet på ESOs Very Large Telescope (VLT). I løpet av sine første observasjoner kombinerte GRAVITY stjernelyset fra alle de fire hjelpeteleskopene, noe som resulterte i nye oppdagelser så vel som nye teknologiske framskritt. GRAVITY er det kraftigste instrumentet som hittil er installert på VLT-interferometeret (VLTI).
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
VLT avdekket hemmeligheten bak aldrende kjempestjernes vekttap (25.11.15)
Et astronomteam har ved hjelp av ESOs Very Large Telescope (VLT) tatt de mest detaljerte bilder noensinne av hyperkjempen VY Canis Majoris. Rundt kjempestjernen er det nå observert uventede store støvpartikler, noe som omsider kan forklare hvordan stjerner som dette er i stand til å kvitte seg med enorme mengder materiale mot slutten av sine liv. Slankeprosessen er en forutsetning for at kjempestjerner skal kunne ende opp som supernovaer.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
» Eldre nyhetssaker «