Begivenheter
Ny bok med astronomi-bidrag: Norske forskingsbragder. Boka Norske forskingsbragder av Unni Eikeseth Boka tar for seg de mest spennende og viktige naturvitenskaplige oppdagelsene i Norge de siste 150 årene. Totalt presenterer Eikeseth 11 oppdagelser fra den norske vitenskapshistorien. Blant bidragene finner vi Magnetiske soltornadoer og koronaproblemet [kap. i boka] med vår egen Sven Wedemeyer!
Forlagets presentasjon.
Se også Wedemeyers hjemmeside og bokas Facebook-side
Ny astronomibok: Stjerneklart. Tenk på det ufattelig store universet. Så fjerner du en ørliten prikk – jorda – fra bildet. Det du sitter igjen med er temaet for antologien "Stjerneklart – siste nytt fra verdensrommet". I Stjerneklart har redaktørene samlet de beste norske tekstene som er skrevet om verdensrommet de siste årene.
Kjøp boken her.
Se også Stjerneklarts Facebook-side.
Institutt for teoretisk astrofysikk, Institutt for geofag og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo har laget nettsidene UiO i rommet. Her finner du informasjon om Universitetet i Oslo (UiO) sine romprosjekter, samt forskning og studier relatert til rommet.
Siste nyheter fra Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA)
ITA-nytt: Rosselands hus 82 år (01.07.2016)
1. juli 1934 ble Rosselands hus tatt i bruk som verdens første institutt for teoretisk astrofysikk. 82-åringens historie er litt utenom det vanlige.
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Galakser og supermassive sorte hull – en kjærlighetshistorie (21.4.2016)
Disse parforholdene har vart i milliarder av år, og er sterkere enn vi kan forstå.
Hele saken på Titan-sidene
ITA-nytt: Direkte fra Kavliprisutdelingen (02.06.2016)
Vinneren av Kavliprisene 2016 kunngjøres 2. juni klokka 15:00, og annonseringen vil vises direkte på storskjerm Realfagsbilbioteket (UiO).
Hele saken på ITA-sidene
ITA-nytt: Om soltornadoer og koronaproblemet i ny bok (13.5.2016)
I boka Norske forskingsbragder av Unni Eikeseth finner du et kapittel om magnetiske soltornadoer og koronaproblemet med Sven Wedemeyer fra Institutt for teoretisk astrofysikk.
Hele saken på ITA-sidene
» Eldre nyhetssaker «
Siste nyheter fra norsk ESO
Få nyheter fra norsk ESO på RSS her
Mens Jupiter venter på Juno (27.06.16)
I anledning NASA-sonden Junos nært forestående Jupiter-besøk har astronomer benyttet seg av ESOs Very Large Telescope for å ta spektakulære infrarøde bilder av gasskjempen. Observasjonene er del av et prosjekt hvor målet er å lage høyoppløste kart av planetens atmosfære. Dataene vil bidra til økt kunnskap om Jupiter og ikke minst gjøre romsonden bedre forberedt til målingene den selv skal utføre over de neste månedene i bane rundt kjempeplaneten.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Sort hull fôres med kalde intergalaktiske gasskyer (23.06.16)
Et europeisk team har gjort spennende observasjoner av Melkeveiens sentrum med det nye GRAVITY-instrumentet, som kombinerer lyset fra alle fire hovedteleskopene som inngår i ESOs Very Large Telescope. Resultatene er en smakebit på de banebrytende observasjoner GRAVITY vil gjøre for å utforske det ekstremt sterke gravitasjonsfeltet nær det supermassive sorte hullet i midten av galaksen vår. Et av de store målene er å teste Einsteins generelle relativitetsteori.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Uventet overskudd av kjempeplaneter i stjernehop (17.06.16)
Et internasjonalt team har funnet langt flere såkalte varme jupiterlignende planeter enn forventet i stjernehopen Messier 67. Det overraskende resultatet er basert på observasjoner med en rekke teleskoper og instrumenter, deriblant HARPS-spektrografen ved ESOs La Silla-observatorium i Chile. Forklaringen på overskuddet av kjempeplanetene kan være at det tettere miljøet i en hop vil forårsake flere vekselvirkninger mellom planeter og nære stjerner.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ALMA oppdaget oksygen i rekordstor avstand (16.06.16)
Et astronomteam har brukt ALMA for å identifisere glødende oksygen i en galakse som er så langt unna at vi ser slik den framstod kun 700 millioner år etter Big Bang. Dette er den fjerneste galakse hvor man har en sikker påvisning av oksygen. Gassen lyser fordi den blir ionisert, trolig av intens stråling fra unge kjempestjerner. Galaksen kan være et eksempel på den type lyskilde som var ansvarlig for reioniseringen av det tidlige univers.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
» Eldre nyhetssaker «