Begivenheter
Space Expo i Oslo 28.august - 6. september: Utstillingen viser hvordan data fra satellitter brukes i alt fra apper til værmeldinger. Det er en europeisk vandreutstilling om Galileo og Copernicus, to store satellittsystemer som er i ferd med å forandre hverdagen vår. Norsk Romsenter er vertskap. Les mer om utstillingen her .
Institutt for teoretisk astrofysikk, Institutt for geofag og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo har laget nettsidene UiO i rommet. Her finner du informasjon om Universitetet i Oslo (UiO) sine romprosjekter, samt forskning og studier relatert til rommet.
Siste nyheter fra Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA)
ITA-nytt: Skanner flere milliarder galakser (17.8.2015)
Skanning av mange milliarder galakser kan forhåpentligvis løse den store gåten om mørk materie og mørk energi.
Hele saken på Astronytt-sidene
ITA-nytt: Reiser til Mars med Observatoriet (11.8.2015)
Hundrevis av barn i Osloskolen har brukt deler av ferien sin på å programmere roboter og lære om stjerner og planeter på Observatoriet.
Hele saken på Om instituttet-sidene
Astronytt: ALMA ser mot Solen (10.6.2015)
Radioteleskopet ALMA er mest kjent for å se på det kalde universet, men kan også rettes mot den brennende Solen.
Hele saken på Astronytt-sidene
Astronytt: Lyset og verdensbildet (4.6.2015)
2015 er FNs internasjonale år for lys og lysteknolog. Tyskeren Christoph Scheiner spilte en betydelig rolle i debatten om de konkurrerende verdensbildene rundt år 1600.
Hele saken på Astronytt-sidene
» Eldre nyhetssaker «
Siste nyheter fra norsk ESO
Få nyheter fra norsk ESO på RSS her
Astronomer studerer universets langsomme død (10.08.15)
Ved å undersøke mer enn 200 000 galakser har astronomer målt energien som genereres i et stort område av verdensrommet. Det omfattende kartleggingsprosjektet bekrefter at energien som frigjøres i dag, bare er omtrent halvparten av hva den var for to milliarder år siden. Den avtagende trenden i energiutsendelsen skjer dessuten på alle bølgelengder fra ultrafiolett til infrarødt. Universet dør – sakte, men sikkert.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Gjenferdet av en døende stjerne (05.08.15)
Denne lysende boblen midt i verdensrommets mørke vakuum kan virke mystisk, men er i virkeligheten et vakkert eksempel på et velkjent astronomisk fenomen – en planetarisk tåke, altså restene etter en døende stjerne. Bildet er det beste som så langt er tatt av den lite kjente stjernetåken ESO 378-1. Observasjonene er gjort med ESOs Very Large Telescope i det nordlige Chile.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Litium identifisert i eksploderende stjerne for første gang (29.07.15)
For første gang er grunnstoffet litium funnet i materialet som en nova har slynget ut. Observasjoner av Nova Centauri 2013 kan hjelpe forskere å oppklare et stort mysterium, nemlig hvorfor så mange unge stjerner inneholder mer enn forventet av dette grunnstoffet. Det nye funnet bidrar med en viktig brikke i forståelsen av vår galakses kjemiske utvikling, og er et stort skritt framover for astronomer som forsker på mengdeforholdet mellom de ulike grunnstoffer i Melkeveiens stjerner.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
ALMA med unik observasjon av galaksedannelse i det tidlige univers (22.07.15)
Astronomer har brukt ALMA-teleskopet for å identifisere de mest fjerntliggende skyer av stjernedannende gass som noensinne er funnet i vanlige galakser i det tidlige univers. Takket være de nye observasjonene kan forskere nå få innblikk i hvordan de første galaksene ble til og hvordan de blåste vekk den kosmiske «disen» i den såkalte reionisasjonsepoken. Dette er første gang slike galakser sees som mer enn bare lyssvake flekker.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Jupitertvilling oppdaget rundt soltvilling (15.07.15)
Astronomer har ved hjelp av ESOs 3,6-metersteleskop identifisert en planet som både ligner på Jupiter og kretser i samme avstand fra moderstjernen sin, den sollignende stjernen HIP 11915. Ifølge gjeldende teorier spiller dannelsen av massive planeter en viktig rolle for planetsystemenes utvikling og endelige utforming. Eksistensen av en klode med omtrent samme masse og omløpsbane som Jupiter rundt en sollignende stjerne åpner muligheten for at dette fjerne solsystemet kan ligne vårt eget.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Ny, stor himmelkartlegging skal kaste lys over mørk materie (09.07.15)
Forskere har sluppet de første resultater fra en ny og omfattende kartlegging av mørk materie med ESOs VLT Survey Telescope (VST) ved Paranal-observatoriet i Chile. Med KiDS-kartleggingen vil astronomer kunne gjøre nøyaktige målinger av mørk materie og mørk energi og studere strukturen til galaksehaloer og utviklingen til galakser og galaksehoper. De første resultatene fra KiDS viser hvordan egenskapene til de observerte galaksene påvirkes av de enorme, men usynlige klumper av mørk materie som omgir dem.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
Universets kraftigste eksplosjoner drives av universets sterkeste magneter (08.07.15)
Observasjoner gjort ved ESOs observatorier på La Silla og Paranal har for første gang demonstrert en sammenheng mellom et svært langvarig utbrudd av gammastråling og en usedvanlig lyssterk supernovaeksplosjon. I strid med hva astronomene forventet, viser dataene at supernovaen ikke fikk sin energi fra radioaktivt henfall, men i stedet var drevet av supersterke magnetfelter omkring et eksotisk objekt kalt en magnetar.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
I hjertet av en gammel kjempe (01.07.15)
Denne fargesprakende ansamlingen av stjerner og lysende gass er fotografert med 2,2-metersteleskopet ved ESOs La Silla-observatorium i Atacamaørkenen i Chile. Bildet viser den unge åpne stjernehopen NGC 2367, som ligger i sentrum av en enorm, gammel struktur i Melkeveiens ytterkanter.
Hele pressemeldingen på de norske ESO-sidene
» Eldre nyhetssaker «